Reis verden rundt på ditt eget kjøkken
For meg er det å nyte lokal mat og mattradisjoner er en viktig del av å oppleve en ny kultur, land eller sted. Mange ganger kan det å gjenskape en matrett fra en destinasjon bringe frem gode reiseminner.
I disse tider med strenge restriksjoner er det en skikkelig adspredelse å reise verden rundt på ditt eget kjøkken. Her er noen av mine favorittretter fra ulike deler av verden som kanskje kan inspirere deg.
Moules Frites fra Belgia
Moules Frites er regnet som Belgias nasjonalrett, og består av dampede blåskjell servert med pommes frites. Ofte dampes blåskjellene sammen med hakket løk, hvitløk og urter, og de serveres direkte fra pannen, rykende varm.
Pommes Fritesene er som regel store, håndkuttede og med sprø ytterflate og myk kjerne. Trikset de bruker er såkalt dobbelfritering. Først friteres potetstrimlene rå, før de avkjøles og friteres på nytt igjen før servering.
Selv for meg som ikke er en utpreget blåskjell-elsker spiser jeg ofte Moules Frites når jeg er i Belgia, og dypper selvsagt pommes fritsen i rike mengder med majones, slik det er vanlig å spise pommes frites i Belgia.
Rykende ferske moules i Belgia
Dobbelstekte pommes frites med majones fra Belgia
MoMo fra Nepal
Dal Bhat (kokt linsesuppe) er nasjonalretten i Nepal, men den retten jeg virkelig falt for når jeg besøkte Nepal var MoMo. MoMos er som en liten innbakt nytelse som kan fylles med mange ulike typer kjøtt eller grønnsaker. MoMo er typisk street food, men du finner dem også på restauranter.
MoMo kan minne om italiensk ravioli eller de polske Pierogi av utseende, men smaken er veldig annerledes. Du kan bestille MoMos dampet eller frityrstekt, og som min favoritt, Spicy momo servert i en sterk chillisaus med store biter av løk og paprika. En skikkelig smaksbombe!
Momos kommer som regel rykende varm dandert i en sirkel på en tallerken, og kommer med ulike smakfulle sauser og chutney du kan dyppe dem i, om du ikke bestiller Spicy MoMo som kommer ferdig i saus.
Fikk du lyst å prøve MoMo? Sjekk ut denne oppskriften fra reisebloggen Rundt Ekvator.
Klassisk MoMo fra Nepal
Spicy MoMo fra Nepal
Tagine fra Marokko
Du kan ikke besøke Marokko uten å smake Tagine. Å koke med tagine er en veldig typisk marokkansk måte å tilberede måltidene på.
Navnet Tagine, henspeiler på selve «kokekaret», som er laget av leire og består av to deler: en flat underdel og et kjegleformet lokk med hull i toppen.
Tagine kan lages med både fisk, kjøtt og kylling med et utvalg grønnsaker, eller bare som grønnsaker. Ofte brukes en blanding av mange ulike krydder for å sette den riktige smaken på den marokkanske maten, men spisskummen, ingefær og gurkemeie er selvskreven i rettene. Tradisjonelt legges maten ukokt i taginen og stekes over glødende kull til grønnsaker og evt. kjøtt/fisk/kylling er mør.
Om du ikke har en egen tagine for hånden, kan du selvsagt også lage en lignende rett i en stor gryte med lokk. For mer inspirasjon om Marokkansk mat og smaker, se gjerne denne artikkelen fra et kokekurs jeg deltok på i Marrakech.
Tagine fra Marokko
Pho fra Vietnam
Pho er en nudel-rett som normalt sett er basert på kraft fra kylling eller oksekjøtt, og serveres i en suppeskål. I kraften tilsettes nudler, kjøtt eller kylling samt krydder og en topping av urter. Noen steder tilsetter de også bønnespirer i retten. Man kan deretter tilsette soyasaus eller sterkere sauser i kraften etter smak og behov.
Jeg smakte Pho for første gang i Ho Chi Mihn City, og ble helt frelst med en gang. Siden suppen er forholdsvis mild, tilsatte jeg litt chillisaus i den. Nydelig!
Suppen spises vanligvis med spisepinner og skje, og kan nytes både som frokost, lunsj og et varmende mellommåltid om sulten skulle gnage utover dagen.
Sugen på å prøve Pho på ditt eget kjøkken? Test gjerne ut denne oppskriften fra Trines Matblogg.
Pho fra Vietnam
Pierogi fra Polen
Første gang jeg smakte Pierogi var på en herlig tradisjonell Polsk restaurant i Krakow. Vi reiste på helgetur med venner og stoppet innom restauranten for en lengre lunsj. Vi valgte å bestille flere ulike sorter med Pierogi som vi delte, som et liten buffet på bordet, og fikk dermed smake på de mange ulike fyllene denne retten serveres med.
Pierogi kan minne om italienske ravioli, både i form og konsistens, men fyllet skiller seg. De mest tradisjonelle ingrediensene er kjøtt, kål og sopp, mens min absolutte favoritt kalles Pierogi ruskie og inneholder cottage cheese, potet og løk inni, og er toppet med sprøstekt baconterninger når den serveres.
Pierogi kan også spises som dessert, med fyll i ulike søte varianter.
Pierogi fra Polen
Hopper fra Sri Lanka
En ting jeg elsker med å reise i Sri Lanka er all den deilige maten de serverer, og faktumet at det er mulig å spise varme curryretter til frokost. Men, selv på de mange bugnende frokostbuffetene gikk jeg aldri glipp av en aldri så liten Hopper.
Hopper i Sri Lanka kommer i ulike utgaver. Min favoritt er Plain Hopper, og er egentlig en tynn pannekakelignende rett som stekes i en skålformet stekepanne. Kantene blir sprø og deilige, mens midten har mykere konsistens som en vanlig pannekake.
Røren lages av rismel, gjær, kokosvann og kokosmelk, og skal fermenteres før den stekes. Til hopperen har jeg alltid følge av Pol Sambol, som er et sterkt og smakfullt tilbehør laget på fersk revet kokos, rødløk, chili og lime.
Hopper kan du også få som Egg Hopper, som er den samme pannekaken men med et helt egg stekt oppå den i midten, eller String Hopper som ikke ligner på «min» hopper, men ser ut som et lite rede laget av tynne nudler som dampes.
Om du har lyst til å prøve Hopper hjemme, kan du steke dem i en wok panne. Det går også fint med en stekepanne, men det kan være litt vanskeligere å få skikkelig sprø kanter, og myk kjerne. Her er en god oppskrift å følge.
Egg Hopper fra Sri Lanka
Laksesuppe (Lohikeitto) fra Finland
Finland byr på et stort utvalg av tradisjonelle retter basert på naturens eget spiskammers, og en av mine favoritter, spesielt om vinteren, er finsk laksesuppe.
Suppen inneholder poteter, løk, purreløk og gulrøtter i tillegg til laks, og er enkel å lage. Grønnsaker kuttes og kokes i vann eller melk (for en fyldigere variant). Fisken kuttes i rause terninger og trekker med de siste 5-7 minuttene. En skvett fløte gir suppen en kremet, men ikke for fyldig konsistens. Smak til med salt og pepper og gjerne litt allehånde om du liker det.
Om du syns suppen blir for smaksfattig kan du tilsette en terning fiskebuljong. Topp gjerne suppen med fersk dill, og server med grovt brød og godt smør.
Finsk laksesuppe (Foto: comedy_nose / Flickr.com)
Tradisjonell aioli fra Katalonia, Spania
Aioli er noe de fleste har vært borti, enten hjemme eller i utlandet, men den beste aiolien jeg noensinne har smakt laget jeg selv på et kurs i Katalonia i Spania.
Som så mye annet i tradisjonell matlaging, kreves det ikke nødvendigvis så mange ingredienser, men tålmodighet og tid.
Katalansk aioli er en sann smaksbombe, og lages i en morter. I praksis består den kun av rå hvitløk, olivenolje og en liten dråpe eddik som blandes. Først knuses hvitløksfeddene i morteren, og for at det ikke skal skille seg må deretter blandingen jobbes med hele tiden. Litt og litt av olivenoljen og eddiken tilsettes om gangen mens det røres konstant. Resultatet er en kremet, intens og smaksrik aioli. Smør den på brød eller server som tilbehør til varme retter.
Les mer om kunsten å lage tradisjonell katalansk aioli i denne artikkelen
Tradisjonell katalansk aioli fra Spania
Gresk Salat fra Hellas
I et land som byr på så mye spennende mat og smaker høres det kanskje litt rart ut å trekke frem noe så enkelt som Gresk Salat, men jeg tror ikke det går en eneste dag uten at jeg spiser Gresk salat når jeg er i Hellas.
Gresk Salat kan spises som en egen rett, for eksempel til lunsj, eller som tilbehør til middagen eller meze bordet. (et meze måltid er når mange retter serveres som en «minibuffet» på bordet, slik at alle kan dele og smake litt på alt)
En klassisk Gresk Salat består av tomater, agurk, grønn paprika, rødløk, oliven og fetaost, toppet med olivenolje og oregano. Jeg liker også å ha et dryss av kapers i salaten. Noen steder legges også til strimler med grønn salat i miksen. Husk at tomat og agurk helst skal skjæres i rause biter, og fetaosten legges på toppen i blokker. Bruk store, modne og smaksrike tomater og skrell gjerne agurken for å få den riktige greske smaken og looken.
Gresk Salat fra Hellas
Hjemmelaget pasta fra Italia
Italia og mat! Her er det så mange favoritter at jeg ikke vet hvordan jeg skal begynne engang, så derfor faller jeg ned på noe så klassisk som hjemmelaget pasta.
En fersk pastadeig har utallige bruksmuligheter og kan kuttes til pasta som nytes alene, med saus, med urter og olje, fylt og som tilsetning i supper og gryter.
Å lage hjemmelaget pasta er kanskje enklere enn du tror, men det krever tålmodighet og knaing. Mye knaing. Utvalget av ingredienser er beskjedent, og består kun av hvetemel og egg.
Bruk ca. 100 gram mel (helst Tipo 00mel) til ett medium stort egg. Begynn med å samle melet til et lite fjell på bordet (har du et glatt underlag av tre er det helt perfekt) og lag et lite krater i midten som du knekker egget oppi. Bruk en gaffel til å vispe egget forsiktig inn i melet fra midten, slik at det ikke renner utover benken. Samle så deigen med hendene og start knaingen. Du bør helst kna den i 10-15 minutter for å frigjøre gluten og gjøre deigen smidig og fast. Er den klissete tilsetter du bare litt mer mel. La deigen hvile 15-20 minutter før du kjevler den tynt ut og kutter i den fasongen du ønsker, og evt. legger i fyll. Fersk pasta trenger ikke lange koketiden, 2-3 minutter i lettsaltet vann er nok.
Jeg lærte å lage hjemmelaget pasta på kokekurs i Forlimpopoli på Casa Artusi. Her kan du delta på ulike kurs for å lære kunsten å lage autentisk italiensk mat, og kursene holdes selvsagt av «nonnas», dvs. lokale bestemødre som virkelig kan det de driver med.
Les mer om mat, pasta og sauser fra Roma og Lazio-området i denne artikkelen.
Her lages hjemmelaget pasta i Italia
Pražen krompir fra Slovenia
Pražen krompir er nok ikke en rett som er viden kjent utenfor Slovenia, men lokalt er det en elsket delikatesse.
Pražen krompir består av noe så enkelt som poteter, løk, bacon og baconfett, og serveres gjerne som en siderett til kjøttretter eller som en egen smårett.
Potetene kokes møre med skall, og avkjøles litt før de skrelles og kuttes i biter. Mens potetene avkjøles, stekes baconterningene sprø i en stor stekepanne, og deretter brunes løken i baconfettet. Bruk helst bacon med mye fett slik at det blir rikelig med baconfett igjen i pannen. Potet-terningene blandes deretter med løken og fettet og vendes inn på stekepannen til det blir en slags tykk mos. Tilsett gjerne litt olivenolje og noen spiseskjeer med buljong for å få riktig kremet konsistens og smak. Smak til med salt og pepper og strø over sprøstekte baconterninger før servering.
Det er best å bruke melne poteter da de trekker til seg mer av smakene og blander seg til en masse sammen med de andre ingrediensene.
Jeg smakte den for første gang i Ljubljana under en Food Tour og anbefaler deg også å prøve den, enten hjemme på ditt eget kjøkken eller når vi en gang kan reise og oppleve verden igjen.
Pražen krompir fra Slovenia
Da ligger vel alt til rette for at du skal kunne reise verden rundt på ditt eget kjøkken. Vel bekomme!
