Det tynne skydekket føles godt som beskyttelse mot den stekende solen. Det er ørkenlandskap så langt øyet kan se, og stien vi følger svinger seg mellom kaktuser, buldresteiner, sand og busker her i Arikok Nasjonalpark på Aruba. Sanden som ble virvlet opp av bilen vi kom med har heldigvis lagt seg igjen. Det er nesten helt stille. Lyden av våre egne fottrinn på knusktørt underlag, en hund som bjeffer i det fjerne og rasling i buskene fra øglene som løper vekk idet vi passerer, er det eneste vi hører.

Promosamarbeid

Kultur, natur og historie i Cunucu Arikok

Jeg er på vandretur med en lokal guide fra Arikok nasjonalpark som skal ta oss med til noen av de mest betydningsfulle kulturelle og historiske stedene her. Området kalles Cunucu Arikok. Turen langs den valgte stien tar omtrent to timer å fullføre, og tar den oss med forbi et stort utvalg av landskap, planter og vekster som finnes i parken. Stien går på hardpakket ørkensand eller heller, og er avgrenset mot den ville naturen med steiner langs kanten. Små skilt forteller om de ulike plantene og vekstene vi passerer, så her ligger alt til rette for en nysgjerrig sjel.

Jeg har aldri før vært på vandretur i et slikt landskap. Det føles spennende og nytt å passere forbi de mange ulike kaktusplantene, busker med lange torner på og trær som utrolig nok har grønne blader. Flere steder lyser det også opp i landskapet med fargerike blomster og kaktusfrukter. En veldig liten og rosa utvekst på en liten, rund kaktus fanger min interesse. Guiden min forklarer at den lille rosa frukten er en delikatesse som de sjelden finner. Øglene elsker også disse rosa kaktusbærene og forsyner seg så fort ett av dem blir moden. Jeg føler med heldig som får lov å smake på et av de dyrebare bærene. Det smaker like søtt som det ser ut.

Les også: Reisetips til Aruba for de eventyrlyste

Den unike Aloe Vera planten fra Aruba

På vår vandring leser og lærer om de mange fremmede plantene i parken, og kjenner fort igjen Aloe Vera plantene som står langs stien, selv om de fremstår mye mørkere enn jeg er vant til å se dem. Min lokale guide forklarer at dette er den helt spesielle Aloe Vera planten fra Aruba, den som sies å være mye mer effektiv enn Aloe Vera fra andre steder. Han forklarer at det ugjestmilde klimaet gjør planten mer hardfør og får den til å vokse saktere. Mangelen på vann på denne årstiden gjør planten mer uttørket og derfor mørkere i fargen. Med mindre vann blir de gode virkestoffene inne i planten mer konsentrert og dermed også mer effektiv.

Arikok Nasjonalpark med spennende flora, fauna og landskap

Arikok Nasjonalpark er stor i Aruba målestokk, og dekker rundt 20% av øyens totalareal med sine 34 kvadratkilometer landområde. Naturen i nasjonalparken består av tre ulike geologiske formasjoner; lavalandskap, kalksteinsformasjoner og kvartsdioritt, som tilsammen utgjør et spennende og variert landskap. Parken er også hjem for mange ulike dyrearter, deriblant en stor koloni av flaggermus, mange ulike fuglearter og havskilpadder.

Rester etter tidlige europeiske bosettere i Canucu Arikok

Det beskyttede parkområdet ble opprettet i år 2000, men før den moderne sivilisasjonen inntok øyen, var landskapet slik på hele Aruba. Tørt, ugjestmildt og preget av kaktus, stein og sand. Det er derfor med beundring i blikk og sinn jeg besøker et av de gamle husene i Canucu Arikok som ble benyttet av de tidlige europeiske bosetterne her. Guiden vår forklarer at husene ble bygget opp av en spesiell leiretype som finnes i området. Ved hjelp av kaktuser og stein bygget de også gjerder og murer for å beskytte den dyrebare avlingen de på et vis klarte å dyrke frem her ute. Inngjerdingene ble også benyttet til å holde dyrene i en slags karantene før de ble slaktet. Jeg får forklart at siden det finnes mye giftige planter i området, ble dyrene holdt inngjerdet og foret med kun høy og vann i minst en uke før slakting. Uken fungerte som en detox og en sikkerhetsperiode på at dyret var friskt og kjøttet trygt å spise.

På vår vei videre hørte vi litt mer enn bare litt rasling i buskene. Det var høy rasling og det hørtes ut som det var flere enn ett dyr. Da oppdaget vi plutselig en flokk med ville geiter. Guiden forklarte at geitene en gang for lenge siden hadde tilhørt de enkle gårdene i området, men at de hadde rømt eller blitt etterlatt og klart å finne en måte å overleve på i det fri. Det som engang var en beskjeden flokk med geiter, har i dag vokst til å bli rundt 1500 ville geiter som vandrer rundt i parken.

Hulemalerier etter Caquetío indianerne

Underveis på turen i Canucu Arikok-området tar vi en avstikker fra hovedstien, og følger skilting mot et kulturelt interessepunkt. I enden av stien finner vi en liten hule som ligger gjemt mellom store runde klipper og buldresteiner. Hulen er beskyttet med metallgitter, men vi ser tydelig det vi kom for å titte på, restene etter hulemalerier laget av Caquetío indianerne som befolket Aruba fra år 2500 før Kristus. Maleriene skal stamme fra rundt år 1000 og fremstår tydelige, om enn litt falmet. Motivene er typiske for måten de levde på, med fiske, jakt og enkelt jordbruk som grunnlag. Motivet som benyttes som logo for Arikok Nasjonalpark er et maleri av en fugl hentet fra nettopp denne hulen. Caquetío indianerne bodde fremdeles på Aruba da de spanske oppdagelsesreisende oppdaget øyen i 1499 og startet arbeidet med å kolonisere den.

Viktig med godt fottøy, vann og solbeskyttelse på fottur i Arikok Nasjonalpark

Som naturlig er når man vandrer i en tørr ørken med kaktuser og tornebusker spurte jeg guiden om hva man burde være spesielt obs på når man benyttet turstiene i nasjonalparken. Selv om der finnes en spesiell type giftig klapperslange i parken var det ikke dette han trakk frem som den største faren. Klapperslangen er nemlig av den ikke aggressive typen, og er dessuten i fare for å bli utryddet med et estimat på kun 250 voksne eksemplarer igjen på øyen. Det å ikke ha med seg nok vann var et mye større problem, og de fleste skadene skyldes enten overtråkk eller ublidt møte med kaktus eller tornebusker. Solbrenthet var også en av de tingene han trakk frem som en typisk skade etter en lang dag på fottur i Arikokparken, så husk godt fottøy, rikelig med vann og solbeskyttelse før du legger i vei.

Etter en interessant vandretur i det tørre ørkenlandskapet vendte vi tilbake til parkeringsplassen og takket vår lokale guide for turen. Vi skulle fortsette vår utforsking av nasjonalparken med bil mens vår guide skulle lede andre besøkende til fots. Vi hadde lyst å besøke noen av hulene som finnes i parken, og satte derfor kursen mot kysten.

Veiene i Arikok Nasjonalpark er best tilpasset 4×4 kjøretøy selv om det går an å kjøre med vanlig bil de fleste stedene også. Veiene er tidvis smale og tidvis noe uoversiktlig og flere steder er det også dype dumper som man bør passere med forsiktighet. Nasjonalparken byr på spennende natur, og spesielt den nordøstlige kystlinjen fremstår som røff og værhard. Her er det ypperlige forhold for dem som liker surfing, blant annet.

Hulemalerier, graffiti og dyreliv i Fontein grotten

Etter en flott kjøretur gjennom parken og langs kystlinjen kom vi frem til den første grotten vi skulle besøke, Fontein grotten. Fontein grotten er den mest populære av mange kalksteinsgrotter i nasjonalparken, og i likhet med grottene ved Cunucu Arikok finner vi også her visuelle spor etter Caquetío indianerne. Hulemalerier med røde symboler og dyrefigurer malt av indianerne preger taket i grotten, i sameksistens med masse signaturer og graffiti fra de tidlige europeiske bosetterne. Maleriene i Fontein hulen tyder på at den ble brukt av indianerne til rituelle seremonier og samlinger, og noen ganger også som et tilfluktssted i tilfelle noen angrep øyen, men at de ikke bodde permanent i den.

Mens vi gikk og tittet på alle maleriene og inskripsjonene i taket kom en av de lokale guidene i grotten bort til meg og ville vise meg noe. Han pekte med lommelykten inn i en liten hule langs kanten på grotten, og der kom det til syne to knallblå krabber som lå å gjemte seg.

Naturlig spotlight i Quadirikiri grotten

Vårt neste stopp på turen gjennom nasjonalparken var til en helt annen type grotte, nemlig Quadirikiri grotten. I motsetning til i Fontein grotten hvor du kan få guidede omvisninger med både lys og forklaringer, er det i Quadirikiri grotten forbudt med lommelykt. Man oppfordres ellers til å holde lydnivået nede for ikke å forstyrre flaggermusene som holder til der. Vi måtte derfor krøke oss sammen og vandre inn i den mørke grotten, med flaggermus flaksende forbi over hodene på oss, så stille som mulig.

Etter noen minutter kom vi endelig frem til den første av to fjellhuler som finnes i Quadirikiri grotten. Lyset var varmt og rødt her inne fordi en liten åpning i taket slapp inn sollys, og grotteveggenes farge trådde frem med spennende mønster og former. Solens stråler traff som en spotlight gjennom hullet og skapte en perfekt og stemningsfull fotomulighet.

Besøke Arikok Nasjonalpark på Aruba

Arikok Nasjonalpark er åpen hver dag fra kl. 8 til 16, mens hulene er åpen fra kl. 8 til 15.30. Det koster 11 USD pr. person å komme inn.

For å benytte parken er det også en del regler og bestemmelser du må følge. Disse innbefatter blant annet at alle kun må kjøre på parkens tilrettelagte veier, og all kjøring i sanddyner og på strendene er strengt forbudt. Man har også kun anledning til å parkere på merkede parkeringsplasser. Fartsgrensen i parken er også satt til kun 20 km/t.

Alle oppfordres til å respektere naturen og dyrelivet, ikke holde et høyt støynivå og selvsagt ikke kaste søppel i naturen. Det er også forbudt å plukke blomster, ta med seg planter ut av parken og å forstyrre, jakte eller fange dyr som bor der. For å beskytte både flora og fauna er det også forbudt å stable steiner/lage varder.

Parkens hovedmotto er at man ikke skal ta med seg annet enn bilder og ikke etterlate mer enn fotavtrykk. Absolutt noe å respektere, spør du meg!  

Reisen til Aruba var gjort sammen med NordicTB, KLM og Aruba Tourism som et markedsføringssamarbeid for å fremheve de ukjente og uoppdagede delene av øyen. Prosjektet ble kalt #NordicTB in Aruba Alle meninger og holdninger er som alltid mine egne.