Ljubljana i arkitekten Jože Ple?niks ånd
Jeg lurer ofte på hvem som har designet byene jeg besøker. Spesielt de som helt tydelig er godt planlagte med tanke på gatestruktur, plassering av monumenter og hvor de grønne områdene skal ligge. Byplanleggere har stor betydning for hvordan en by formes, men får ofte ikke den oppmerksomhet de fortjener. Jeg utforsket Ljublana i arkitekten Jože Ple?niks ånd, og fikk innsikt i hvilke ideer og tanker han jobbet ut ifra, og som tilslutt førte til det Ljubljana vi kan besøke i dag.
Med øye for detaljer
I Ljubljana var den berømte arkitekten Jože Ple?nik en av de mest innflytelsesrike og viktige byplanleggere, og den komplette samlingen av hans verk og arkitektur i byen er referert til som “Ple?niks Ljubljana”. Når du besøker Ljubljana sentrum vil du fort oppdage mange av arbeidene hans, som består av noen av byens mest kjente landemerker. Heriblant finner vi blant annet Triple Bridge, Cobblers Bridge og den overbygde markedsbygningen som ligger langs elven. Det du kanskje ikke ser sånn helt umiddelbart, er hans øye for detaljer, linjer og symmetri, eller illusjonen av symmetri, i arbeidet hans.
Klassiske elementer med moderne vri
Ple?nik studerte arkitektur og byplanlegging under professor Otto Wagner i Wien, en av de mest sentrale personene i Art Nouveau bevegelsen som oppstod i byen helt på slutten av 1800-tallet. I motsetning til sin læremester Wagner satte Jože Ple?nik preg på mer enn en by, selv om hans første arbeider fremdeles kan sees i Wien. Han satte også sitt preg på arkitekturen i Praha, men hans mest komplette verk er det han fikk mulighet til å gjøre i Ljubljana.
Noe av det som preger Ple?niks arkitektoniske verker er hans bruk av klassiske arkitektoniske elementer. Han brukte ofte klassiske bygningselementer som søyler, rekkverk og kolonnetter i både nye prosjekter og renoveringsprosjekter, men tilla dem en moderne utforming. Han kombinerte dem også ofte på nye eller uvanlige måter, og som et resultat skapte han sin helt egen stil.
Byplanlegging med fokus på effektivitet og rekreasjon
I tillegg til å være en fremragende og nytenkende arkitekt, bidro Ple?nik til effektiv byplanlegging i Ljubljana. Han lanserte blant annet en perfekt løsning for å få bedre trafikkflyt over elven Ljubljanica, som deler Ljubjlana i den gamle og nye delen. Den eksisterende broen klarte ikke å håndtere all trafikken og derfor designet han to gangbroer og plasserte en på hver side av hovedbroen. For å skape et mer spennende byrom og uttrykk ble de to gangbroene plassert i en lett vinkel. Dermed var Trippel Bridge skapt og dette er i dag et av de mest kjente landemerkene i byen. Han skapte også dedikerte rom for rekreasjon og avslapning, som for eksempel Trnovo Pier, en vakker trapp og elvepromenade langs elven Ljubljanica.
Mesterverket hans er Nasjonal- og Universitetsbiblioteket i Ljubljana
Et av Ple?niks absolutte mesterverk i Ljubljana er Nasjonal- og Universitetsbiblioteket, hvor han kombinerer enorme marmorsøyler og kunststein, med elementer inspirert av klassisk italiensk renessansearkitektur. Bygningen er ment å være et sted for kunnskap og læring, og lesesalen, dessverre utilgjengelig for utenforstående mesteparten av tiden, er perfekt designet for det. Når du observerer bygningen utenfra, kan du kanskje se at alle vinduene ser ut som åpne bøker, et annet lekent designelement fra Ple?nik. I kjelleren av bygningen kan du slappe av med en kopp te fra Ple?niks spesielle teblanding og smake hans favoritt honningkake.
Lekenhet og illusjon av symmetri
Ple?niks lekenhet i måten han tenkte arkitektur og kreerte prosjekter kan sees flere steder i Ljubljana. Gjennom å benytte ulike klassiske elementer og perspektiv klarer han å skape en illusjon av symmetri, samtidig som han lekent blander ulike stilarter. De overbygde markedsbygningene langs elven er et av eksemplene hvor man ser denne lekenheten og illusjon av symmetri. Hvis man ser på søylene utenfor inngangsdøren for hver butikk, og høydene på hvor vinduene er plassert, ser det ut som et symmetrisk mønster som gjentas hele veien langs bygningen. Tar du derimot en nærmere titt vil du se at søylene blir kortere og kortere og høyden på vinduene blir lavere og lavere jo lenger bort fra Triple Bridge du går. Tanken bak denne arkitektoniske ideen var å tilpasse høyden på terrenget langs elvebredden til bygningen, og skape en illusjon av konsistens og symmetri. Bygningene er også designet med to forskjellige stiler på hver side. Siden som vender ut mot elvebredden er bygget på italienske renessanselinjer, mens inngangssiden har kolonner av antikk type.
Besøk Ple?nik-huset
Du kan også besøke Ple?nik-huset for en guidet tur i huset hans for å lære mer om ham som person. Huset er designet av Ple?nik selv, og er beholdt med alt originalt interiør. Måten han tegnet sitt eget hus på, forteller mye om både arbeidet hans og hans spesielle livsfilosofien. Ple?nik var svært eksentrisk, og han trodde på å jobbe hardt og ikke la seg friste til å bruke for mye tid på å sove eller hvile i sengen sin. Løsningen på utfordringen hans var å designe en seng som var for kort og ellers veldig ubehagelig å ligge i. På den måten ville ikke sengen være et sted han ville oppholde seg utenom den aller mest nødvendige søvnen. Han designet også stolen han brukte mens han jobbet, og den var konstruert for å være ubehagelig. Dette var en metode han trodde ville holde hodet skarpt og fokusere på jobben og ikke sin egen komfort.
Ple?nik var heller ikke en sosial person med mindre det var arbeids- eller forretningsrelatert. Han ville ikke invitere uviktige mennesker inn i huset, og designet derfor en spesiell overbygget veranda ved inngangsdøren der han kunne svare på forespørsler. Han hadde dessuten et eget rom i huset sitt som kun var laget og innredet for å møte nære venner og holde forretningsmøter. Dette rommet hadde ikke engang hushjelpen tilgang til, og der var kun en luke for å kunne få inn og ut kopper og glass.
Ple?nik museet
I tilknytning til Ple?nik-huset er der også et museum. Her kan du se prosjektene hans og få en mer detaljert forklaring på hans komplette arbeid, med spesielt fokus på hans verk i Ljubljana. I tillegg til skisser, planer, modeller og fotografier relatert til Ple?niks skaperverk, er det også modeller og skisser av bygninger som aldri ble realisert. En av disse er frihetskatedralen som han planla å bygge på høyden hvor Ljubljana-slottet ligger idag. Om han hadde fått gjennomslag for sine planer ville bygningen som troner over byen, Ljubljana borgen, vært en helt annen enn idag.
Byvandring med tema Ple?nik i Ljubljana
Hvis du er interessert i å lære mer om Ple?nik og hans innvirkning på hvordan Ljubljana ser ut i dag, kan du bli med på en guidet byvandring og oppdage både bygningene og konstruksjonene hans, samt alle de skjulte hemmelighetene i arbeidet hans. Med en guidet tur vil du også kunne besøke lesesalen i Nasjonal- og universitetsbiblioteket, et av turens absolutte høydepunkter.
