Jeg har stor interesse for å lære om og smake på tradisjonell mat når jeg reiser. Lokal mat og mattradisjon sier en hel del om den kulturen man besøker og under min reise til Færøyene i juni hadde jeg store forventninger om å få oppleve nye smaker som ville lære meg mer om livet på de forholdsvis isolerte øyene i Nord-Atlanteren. Færøyene skuffet absolutt ikke! Bli med å oppdage matkultur, kortreist mat og tradisjonsrike smaker fra Færøyene.

Promosamarbeid

18 øyer i et værhardt område

Færøyene ligger isolert og værhardt til i Nord-Atlanteren og består av 18 gresskledde øyer. Fiskeri er en viktig næring og står for omtrent 98% av den samlede eksportverdien. Tradisjonsrikt landbruk og jordbruk har formet mye av kulturlandskapet slik det fremstår idag. Blant annet preger sauehold mange av øyene og sauekjøtt inngår også i mye av den tradisjonelle maten som produseres på øyene.

Vi besøkte Koltur, en av de minst befolkede øyene med kun to fastboende, og fikk en omvisning på øyen og en innføring inklusiv smaksopplevelse av hjemmelaget og tradisjonsrik mat fra Færøyene. Både kjøtt-, fisk- og hvalprodukter hadde vertskapet vårt konservert og tilberedt selv og til og med brødet som ble servert til var hjemmelaget.

Fermentering av mat – en lang tradisjon på Færøyene

Skjærpikjøt

Besøker du Færøyene kommer du nesten garantert til å få servert skjerpikjøt ved en eller annen anledning. Denne typen kjøtt er rått sauekjøtt som går gjennom en tørke og forråtningsprosess, også kalt fermentering, og på Færøyene blir dette gjort helt uten bruk av salt eller røyk. Det skal være sagt at det ekstreme kystklimaet blander store mengder havsalt i luften og dermed danner perfekte forhold for å tørke kjøttet på den måten de gjør her. Kjøttet henges i spesielle treskur som har åpne gliper mellom plankene slik at vinden hele tiden kan blåse gjennom og tørke kjøttet. Avhengig av kjøttets tykkelse henger det der i 6 til 9 måneder, noen ganger lengre om det er et tykt lårstykke.

Skærpikjøt henger til tørk i spesielle skur som slipper vinden blandet med havsalt gjennom og smakstilsetter og tørker kjøttet.

Før man kommer til Skjærpikjøt-stadiet kalles kjøttet for «visnet» (veldig modnet kjøtt) og «ræst» (halvtørt kjøtt) og man spiser gjerne kjøttet da også, men da som kokt. De ulike stadiene gir ulike smaker og når kjøttet tørkes uten tilsetning av salt skjer det en gjæringsprosess, som altså er ræst stadiet, før det når tørkestadiet, som er skjærpikjøt. Det sies at i ræst-stadiet minner ikke lukten på kjøttet så mye om menneskeføde og når det kokes må det luftes meget godt for å bli kvitt den karakteristiske lukten kjøttet avgir under tilberedningen.

Smaken på Skjærpikjøt, altså det ferdige tørkede kjøttet, minner veldig om fenalår men er ikke så salt og har en noe strengere kjøttsmak. På Færøyene serveres Skjerpikjøt gjerne som snacks til øl, som aperitif, som pålegg eller som en del av et middagsmåltid. Man kan selvsagt kjøpe kjøttet fra en lokal bonde eller i butikk, men mange av øyboerne har egne tørkeskur som de tilbereder sitt eget Skjerpikjøt i for å få den helt riktige smaken. Man lager da også gjerne Kjøtpølse etter familieoppskrift, en pølse bestående av kjøtt, innmat, krydder og evt. fett som gjennomgår samme tørke- og fermenteringsprosess som beskrevet over. Kjøtpølsen lages selvsagt etter familieoppskrift og den varierer mer i smaken enn Skærpikjøt. Noen både røyker og salter pølsen mens andre kun tørker/fermenterer kjøttet.

Trenger du flere reisetips? Her finner du vår komplette Reiseguide til Færøyene

Rullepølse

En annen færøysk klassiker som lages av sauekjøtt er såkalt rullepølse, en pølse laget på fett, kjøtt og krydder som legges i lag og rulles sammen til en pølse og kokes før den serveres skjært i tynne skiver. Den minner veldig i smaken om klassisk lammerull som finnes i Norge.

Fermentert og tørket fisk og hval

Det er ikke bare sauekjøtt som fermenteres på Færøyene. Sort sett alle typer fisk og hvalkjøtt blir også konservert på denne måten. På din reise til Færøyene kommer du helt sikkert også til å finne dette på menyen. Tørrfisk lager vi jo også i Norge og på Færøyene smakte den nesten helt lik som god Nordnorsk tørrfisk.

Fisk og kjøtt tørkes i ulike skur for at smakene ikke skal blandes og mange steder kunne vi også se tørket fisk henge på veggene på utsiden av husene, klar for å tas inn ved behov. Tørrfisken spises som den er, men må bankes for å «mørnes litt».

Hvalkjøttet blir også skjært i passe stykker og hengt for tørking i skurene mens hvalspekket blir skjært i passe stykker og lagt i salt for å bevare det. Hvalkjøtt og spekk inngår som en naturlig del i kosten på Færøyene og selv om det er diskusjoner rundt den såkalt ikke-kommersielle hvalfangsten spiller den en viktig rolle både i kulturformidling og bevaring av matkulturen og har sin naturlige plass i kostholdet selv idag.

Hvalspekk skjæres i tynne skiver og serveres med tørket hvalkjøtt og tørrfisk. Det tørkede hvalkjøttet er helt sort og ser nesten ut som blodpølse. Spekket har en klar og fin rosafarge.

På færøyene slaktes det årlig ca. 650 grindhval og fangsten blir foretatt på den tradisjonelle måten selv om noen av de tradisjonelle redskapene, som grindekroken, nå er forbudt. Alle som deltar i fangsten må gjennomgå et kurs i forkant og alt kjøtt og spekk blir fordelt likt mellom beboerne i den bygden fangsten foregår. Konservering og tilberedning av hvalkjøtt er dermed også en svært levende tradisjon i lokalsamfunnene og kunnskapen om tørking av kjøtt og oppbevaring av spekk går fra generasjon til generasjon.

Tørrfisk, hval og spekk serveres gjerne med kokte, kalde poteter og var tidligere et veldig vanlig middagsmåltid i de færøyske hjem. Nå serveres det gjerne som snacks, forrett eller en del av et bord med et utvalg ulike tradisjonelle retter. Hvalspekket legges gjerne oppå en bit med tørrfisk eller tørket hvalkjøtt og spises sammen slik at smakene får blande seg. Spekket er naturligvis svært næringsrikt og inneholder mye olje. Smaken minner mye om fet fisk.

Tradisjonsrike smaker i ny drakt

Ønsker du å smake på disse tradisjonsrike rettene når du er på Færøyene kan du finne flere restauranter og kafeer i både Torshavn og andre småplasser som serverer både disse og flere tradisjonsrike retter og ingredienser. Som på mange andre plasser har man også på Færøyene tatt opp igjen i større grad gamle tilberedningsmåter og retter og serverer dem gjerne på en litt mer moderne måte. Også hos Koks, den første restauranten på Færøyene med en Michelin stjerne, kan du nyte innovativ tradisjonsmat og vil du ha en hjemlig smaksopplevelse kan et Heimablidni, eller en såkalt Supper Club opplevelse, være et godt alternativ. Hjemme hos Onnu og Ola serverer de deg organisk og fersk mat fra egen gård tilberedt etter Færøyske tradisjoner men med en moderne tilnærming. Mer om Heimablidni på Færøyene kommer senere på bloggen.

Reisen til Færøyene var en del av kampanjen #MyFaroeIslandsHome og er et samarbeid mellom det internasjonale influencer nettverket iAmbassador og Visit Faroe Islands. Kampanjen var ment å skulle fokusere på hvordan man som gjest oppfattet det Færøyske hverdagslivet, naturen, kulturen og ikke minst maten. Alle meninger og holdninger er som alltid helt og holdent mine egne.