Som reiseblogger opplever man mye spennende og får gjerne mulighet til å delta på aktiviteter og events som «vanlige» reisende ikke har tilgang på. Da jeg mottok invitasjonen til å være med som observerende deltaker til en klatreekspedisjon i de Franske alper brukte jeg ikke mange sekunders tenkepause før jeg takket gledelig ja.
 |
| Vakker natur i La Grave, Frankrike |
Ekspedisjonen, som var kalt Expedition Arcada, var helt ulik andre ekspedisjoner jeg hadde hørt om tidligere. For det første var den kjente eventyreren Pata Degerman ekspedisjonsleder, noe som gjorde at jeg stolte på at dette var et skikkelig opplegg med sikkerhet i høysete. Målet med ekspedisjonen var også svært så spesielt. Sammen med rullestolavhengige Aron Anderson skulle Pata bestige en 300 meter høy fjellvegg, og hensikten var at Aron selv skulle klare å klatre. Det tredje som også gjorde denne ekspedisjonen spesiell, var at hele teamet som skulle gjennomføre dette bestod av 45 studenter fra Arcada Universitetet i Helsinki. Studentene var plukket ut på bakgrunn av ulike ferdigheter og linjevalg og bestod av både kommende fysioterapeauter og kokker, filmstudenter, logistikkstudenter og studenter innen markedsføring og data bl.a. Siden hele ekspedisjonen og bestigningen av fjellet skulle dokumenteres på film måtte alle filmstudentene gjenomgå omfattende klatrekurs med kamera i forkant av ekspedisjonen.
 |
| Aron til venster og Pata i midten gjør seg klar for klatreturen |
For å komme til ekspedisjonsområdet som var lokalisert i La Grave i de Franske alpene, ble vi flydd inn til Geneve. Herfra skulle det være ca 2 timers kjøring til campen, men grunnet intenst regnvær i dagene før vi ankom hadde noen av tilkomstveiene blitt ødelagt av jord og steinras. Vi måtte derfor ta den litt lengre ruten slik at kjøreturen kom på rundt 4 timer fra Sveits, via Italia til Frankrike. Vi ankom sent på kvelden og rigget oss stille til i teltet som heldigvis allerede var satt opp til oss. Temperaturforskjellene på dag og natt var ganske store, og om natten krøp det ned til rundt null. Vi måtte derfor kle på oss både ull, fleece og lue før vi kunne krype i soveposen for natten.
 |
| Teltcampen vår. |
Teltleiren var plassert på en stor gressplen og der var et felleshus med toaletter og dusj i ene enden og et lite vertshus med kafe i andre enden. Selve basecamp for ekspedisjonen lå ca. 10 minutters gange fra teltleiren, like ved fjellveggen som skulle bestiges. I Basecamp foregikk det aller meste på dagtid. Her hadde vi fellesmøter og pep talks og dessuten var alt elektronisk utstyr og andre fasiliteter plassert i Basecamp. Der var bl.a. satt opp egne telt for matlaging, skadestue, mediesenter, utstyr og et lite telt for idrettsmassasje, og alle måtidene ble inntatt på området rundt disse teltene. Som i en vanlig ekspedisjon var det viktig for lederne å til enhver tid vite hvor alle deltakerne befant seg. I basecamp måtte vi dermed logge oss inn og ut samt skrive hvor vi tok veien når vi forlot campen.
 |
| Basecamp |
Mens Pata, Aron og teamet rundt dem forberedte seg på klatring kunne vi observatører gå lange fjellturer i de vakre alpeomgivelsene. I strålende solskinn utforsket vi omgivelsene og naturen og gikk den ene dagen fra 1600 moh (Basecamp) til 2600 moh til foten av isbreen Glatier du Tabuchet. Utsikten var mildt sagt fantastisk! Det var vel verdt de 4 timene vi brukte for å komme opp og 2 timene for å gå ned igjen.
 |
| På tur i vakre omgivelser |
 |
| KAffepause med fantastisk utsikt fra landsbyen |
 |
| Oppe ved isbreen 2600 moh var det tid for en liten selfie |
Fjellveggen der klatringen skulle foregå var anlagt med en såkalt Via Ferrata rute. Det vil si at der er satt inn metallbøyler og kroker for sikring og for å gjøre det mer tilgjengelig med gode klatreopplevelser for mennesker av ulikt ferdighetsnivå. Som totalt nybegynner i klatrefaget var jeg selvsagt veldig glad og spent da vi fikk beskjeden om at vi kunne få opplæring og mulighet til å prøve å bestige fjellveggen.
 |
| Basecamp sett ovenfra |
Etter å ha fått på seler, hjelm og annet nødvendig klatreutstyr samt gjennomgått grundig sikkerhetsopplæring, fikk vi endelig lov til å prøve oss på fjellveggen. I tillegg til to festekroker som til enhver tid skulle være fast i vaieren som strakk seg oppover ruten hadde vi også et kraftig sikkerhetstau festet mellom alle klatrerne for ekstra sikkerhet. Foran og bak oss gikk det erfarne klatrere som kunne veilede og instruere oss om vi skulle oppleve problemer underveis.
 |
| Klar for aller første klatreopplevelse (foto: Inna-Pirjetta Lahti) |
Turen oppover fjellveggen kan jeg ikke beskrive på en annen måte enn at det var et skikkelig kick! Siden jeg ikke hadde klatret før visste jeg ikke noe om hvordan jeg ville reagere når jeg stod der, 100 meter opp i en stupbratt fjellvegg. Jeg hadde blitt anbefalt å ikke se ned om jeg ble usikker, men jo høyere jeg kom, jo større ble mestringsfølelsen og gleden over å bestige fjellet. På et tidspunkt under klateturen ble jeg stående i rundt 10 minutter på ca. 150 meters høyde like ved Portaledgen (telt festet direkte i fjellveggen) som Pata og Aron skulle overnatte i og slå av en prat med Pata. Etter å ha festet en ekstra krok i en av bøylene kunne jeg lene meg bakover og ut fra fjellveggen for å hvile armene. Det var faktisk utrolig gøy og jeg følte meg fullstendig trygg og uovervinnelig!
 |
| Den rosa spider woman figuren midt i fjellveggen er faktisk meg! (foto: Inna-Pirjetta Lahti) |
 |
| Portaledgene er plassert ca 150 meter oppe i fjellveggen |
Etter rundt 200 meter med klatring var vi oppe ved første platå og enden på vår første klatreopplevelse. Vi nådde alle toppen med en utrolig god og stolt følelse over å ha gjennomført en vellykket første klatreopplevelse, og alt jeg tenkte var at dette måtte jeg gjøre flere ganger!
 |
| Så lykkelig over å ha klatret 200 meter oppover fjellveggen |
 |
| Selfietime! Fra venstre Nella, Sofia og meg, Janicke. |
Lurer du på hvordan det gikk med Pata og Aron underveis? De nådde sitt mål og Aron klatret egenhendig 300 meter rett oppover fjellsiden MED rullestolen sin som bagasje. Se hele filmen som elevene produserte fra ekspedisjonen i linken under.
Vil du også oppleve de Franske alpene og området rundt La Grave? Masse god infomasjon om klatreruter, fjellturer og andre spennende aktiviteter finner du hos turistkontoret i La Grave.
Tusen takk til Pata, Aron og hele Expedisjon Arcada for på en særs inkluderende måte å ta imot oss bloggere som observatører, og for å ha gitt oss mulighet til teste ut våre egne grenser i fjellveggen. Takk også til Atout France for støtte til å gjennomføre reisen. Alle meninger og observasjoner er helt og holdent mine egne.
