Juletradisjoner fra Tyskland preger den norske julen
Jul og adventstid er en tid for kos og hygge i Norge, og vi har mange tradisjoner som skal sørge for at vi kommer i skikkelig god julestemning. Mange av disse anser vi for å være «helnorske», men visste du at mange av de juletradisjonene som preger oss her hjemme egentlig har sin opprinnelse fra Tyskland?
Dette innlegger er produsert for kampanjen #JulestemningTyskland som et markedsføringssamarbeid med Tysklands Turistkontor og NordicTB for å sette fokus på tyske juletradisjoner sett med norske øyne.
Julekalender – fra krittstreker på veggen til overdådige gavekalendere
Det finnes vel knapt et hus uten en form for julekalender her i Norge, og også næringslivet har trykket denne tradisjonen til sitt bryst de senere årene. Opprinnelig stammer julekalenderen fra Tyskland hvor vi finner spor av den fra 1800-tallet, men da som gjerne som pynt på veggene for å symbolisere de 24 adventsdagene, eller krittstreker som ble visket ut etter hvert som julaften nærmet seg.
Rundt 1920 oppstod det kalendere med luker som kunne åpnes, og inneholdt da gjerne et julemotiv. På 1950 tallet ble de første julekalendrene med en liten sjokolade eller andre søtsaker bak hver luke produsert, og senere ble det også populært med små leker bak lukene. Jeg husker godt at jeg hadde en julekalender med bittesmå plastleker i når jeg vokste opp på 70-tallet.
Etter hvert som tiden har gått har også julekalenderen utviklet seg, og nå finner man ferdigproduserte julekalendre beregnet for både stor og liten. Den klassiske sjokoladekalenderen er fremdeles populær blant barna, mens kalendre med øl, vin, kosmetikk, te og kaffe er noen eksempler beregnet for det voksne publikum.
Hjemmelagde pakkekalendre er også en videreutvikling av de enkle krittstrekene på veggen, og i de senere årene har også Rampenissen gjort sitt inntog i Norske hjem som en metode for å telle ned dagene til jul.
Bedrifter og organisasjoner har også tilpasset ulike former for julekalender som engasjerer både kunder og ansatte, og gjerne består av gode tilbud, premietrekninger, dagens dikt, gode bransjetips tips eller underholdning. Også her på Let’s get lost er vi så glad i julekalendre at vi har laget vår helt egen med spennende premier bak hver luke helt frem til og med julaften.
Adventskransens opprinnelse
Tenner du et lys for hver søndag i advent har du mest sannsynlig en adventskrans eller adventsstake hjemme. Adventskransen har faktisk også sine røtter i Tyskland, og da fra da den tyske teologen Johann Hinrich Wichern som laget en krans med lys til et barnehjem på midten av 1800 tallet. Denne adventskransen var litt annerledes enn den vi benytter i dag, da den hadde hele 28 lys. 24 små røde lys symboliserte dagene, mens 4 store, hvite lys symboliserte de 4 søndagene i advent. Kransen var dekorert med grener fra bartre, noe vi også kjenner til her hjemme den dag i dag.
Dagens norske adventskrans har utviklet seg i flere retninger, og er ikke nødvendigvis formet som en krans lenger. Noen er sirkelformet og noen er rette slik at lysene står på rad. Det er imidlertid vanlig å benytte lilla lys i adventsstaken, noe som følger de liturgiske fargene i protestantisk trosretning, selv om noen også benytter røde eller hvite lys.
Juletreet gjør sitt inntog
Selv om vi i Norge har lange tradisjoner med å pynte innendørs med kvister av bartrær, eller kristtorn, er det ingen direkte sammenheng mellom disse skikkene og skikken med å pynte juletre. Skikken med å pynte juletre stammer, som du kanskje allerede vet, fra Tyskland, hvor den oppstod på 1500-tallet. I begynnelsen ble juletrærne pyntet på offentlig sted med søtsaker og epler av håndverker- og kjøpmannslaug, og på 13. dag jul fikk barna deres plukke av pynten. Etter hvert spredte dette seg til private hjem, og ble alminnelig blant adelsklassen og borgerskapet i Tyskland på 1700-tallet.
Det som imidlertid satt skikkelig fart i utbredelsen av denne juleskikken til bredere lag av befolkningen i Tyskland og Europa var romanen «Den unge Werthers lidelser» fra 1774 skrevet av Johann Wolfgang von Goethes. Her beskrev han hvordan treet var pyntet og gleden barna opplevde når de fikk se det, noe som inspirerte mange til å omfavne skikken med juletre.
De første sporene etter juletre i Norge finner vi på begynnelsen av 1800-tallet, og er nå til dags et av de mest universelle symbolene på jul, både utendørs og innendørs. Dagens juletre i private hjem pyntes gjerne med kuler, ornamenter, glitter og lys, og mange putter på en stjerne i toppen. Det er vanlig med både ekte juletre av gran eller furu, og kunstig juletre.
Pepperkakehus oppstod etter inspirasjon fra et eventyr
Selv om pepperkaker har vært laget så lenge som tilbake til romertiden, stammer faktisk skikken med å lage pepperkakehus fra nyere tid i Tyskland. Det var vanlig for tyske bakere å lage ulik kunst og figurer laget av pepperkakedeig, og da de på 1800-tallet fant Brødrene Grimm eventyret «Hans og Grete», hvor barna opprinnelig kom frem til et spiselig hus laget av brød og sukker, fikk de inspirasjon til å lage dette eventyrhuset av pepperkakedeig.
For mange i Norge er baking og pynting av pepperkakehus en familietradisjon som alle kan være med på. Husene pyntes gjerne med melisglassur, seigemenner, nonstop eller andre fargerike godterier.
I Bergen finner vi også verdens største pepperkakeby, som tar kunsten med å lage pepperkakehus til stadig nye høyder.
Julemarked som møteplass i lokalsamfunnet
Julemarkeder eller Weihnachtsmarkt oppstod i Tyskland og Østerrike, og har spredd seg til mange land, deriblant Norge. Julemarkedet i Dresden er et av de eldste og ble holdt første gang i 1434, men det finnes spor etter eldre julemarkeder for eksempel i Bautzen hvor det finnes nevnt i dokumenter allerede i 1384.
Et typisk tysk julemarked er et typisk møtested for de lokale, hvor de slår av en prat med venner og kjente over en kopp med varm Glühwein (nesten det samme som gløgg), kjøper julegaver, julepynt, godterier og blir underholdt. Jo nærmere jul man kommer, jo flere tilreisende kommer det, og markedene går da ofte over til å bli mer tettpakket.
Det beste jeg vet med Tyske julemarkeder er stemningen og alle duftene og smakene. Over området dufter det en blanding av søtsaker, ristede mandler, grillede pølser, Glühwein, bål og barnåler som virkelig får smaksløkene mine til å løpe løpsk. Også de klassiske dekorerte pepperkakehjertene er et must for meg å få med fra et besøk på julemarkedet.
Julemarsipan – fra luksusprodukt til «allemannseie»
Neida, marsipanen ble ikke oppfunnet i Tyskland, men vår spesielle tradisjon med marsipan til jul kan linkes tilbake til Tyskland. Marsipan var lenge sett på som luksusvare og her i Norge ble det derfor kun konsumert til spesielle høytider, som for eksempel til jul. Importert marsipan fra Tyskland ble dermed sett på som et av høydepunktene under julehøytidens smaksopplevelser i det forholdsvis fattige Norge.
Marsipan fra Lübeck i Tyskland var lenge den desidert mest kjente utenlandske kvalitetsmarsipanen her hjemme, mye på grunn av de strenge kvalitetskravene der er til fremstilling av marsipan i Tyskland. I Tyskland skjelnes det nemlig mellom typer marsipan etter hvor stor andelen av mandler det er i blandingen. All marsipan med over 70 prosent mandler kalles Edelmarzipan. Det som skiller «vanlig» edelmarsipan fra edelmarsipanen produsert i Lübeck, er at denne har et ekstra høyt mandelinnhold, nemlig 90 % mandel og 10 % sukker.
En av de mest kjente marsipanprodusentene fra Lübeck er produsenten Niederegger, som ble grunnlagt i 1806.
