Hvorfor blir vi fascinert av mørk turisme?
Mørk turisme, eller såkalt «Dark Tourism», har økt i popularitet de seneste tiårene. Mørk turisme er kort sagt at man oppsøker steder hvor det har foregått tragiske eller makabre hendelser eller steder knyttet til død. Det kan være åsteder for drap eller folkemord, minnesteder og museer, gravplasser, steder hvor det har vært utkjempet slag eller plasser hvor andre grusomheter har funnet sted. Mørk turisme kan også innebære å oppsøke bisarre steder, kulter, arrangementer eller samfunn eller å oppsøke plasser hvor mennesker lever i stor fattigdom og under vanskelige vilkår eller områder hvor det historisk har vært høy kriminell virksomhet.
I løpet av mine ulike reiser i inn og utland som både vanlig turist og reiseblogger har jeg besøkt en del av de stedene som regnes som en del av mørk turisme og opplevd at mennesker har ulike hensikter for å oppsøke, og ulike måter å videreformidle at de har besøkt disse. Min oppfatning er at mørk turisme, steder eller opplevelser i tilknytning til mørk turisme først og fremst bør være en kilde til kunnskap og innsikt. Det bør også kunne gi et nyansert og korrekt perspektiv på en kultur eller på historiske hendelser som har formet, definert eller gitt et sted en felles oppfatning.
Åsteder for massedrap og katastrofer
Der finnes kanskje flere steder enn man umiddelbart tenker på som er en del av mørk turisme men en av de aller mest kjente og åpenbare i denne sjangeren er å besøke Auschwitz-Birkenau i Polen. Årlig kommer over 2 millioner mennesker til den tidligere konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren der over 1,1 millioner barn, kvinner og menn ble henrettet av nazistene under andre verdenskrig. Stedet er virkelig en plass for ettertanke og formidling av historiske fakta og mange skoleklasser besøker leirene for å lære mer nazistenes grusomheter. Både brakker, gasskamre og bygninger er bevart i Auschwitz leiren mens kun en del av bygningsmassen står igjen i Auschwitz-Birkenau leiren. Jeg besøkte begge leirene for noen år tilbake og den overveldende følelsen av tristhet, maktesløshet og vantro jeg opplevde under besøket sitter fremdeles igjen. En ting er å lese om hendelsene i bøker eller lære via artikler, filmer eller TV-programmer, en helt annen ting er å være der og se stedet med egne øyne.
Auschwitz, Polen: Mellom to av blokkene i leiren ligger henrettelsesstedet der mange fangene ble skutt
Ground Zero Memorial i New York er også et av de mer kjente stedene for mørk turisme. Monumentet, som er bygget til minne om de 2996 menneskene som omkom i terrorangrepet 11. september 2001 mot de to World Trade Center-bygningene, er hyppig besøkt og i 2017 anslo man besøkstallet til over 6,8 millioner mennesker hvorav 3,1 millioner også besøkte museet i tilknytning til monumentet. Jeg var en av de som besøkte Ground Zero i 2018 og for meg fremstår det som et verdig monument hvor både turister og pårørende kan ære de omkomne. Navnene til alle som ble drept under angrepet er plassert langs kanten rundt et stort firkantet fossefall som er plassert hvor den ene bygningen opprinnelig stod.
New York, USA: Ground Zero Memorial er opprettet som minnested etter 11. september terroren mot World Trade Center
Også andre lokasjoner for 11. september terrorhandlingene har sine egne minnesmerker og monumenter, blant annet i Shanksville hvor det kaprede flyet United Airlines flight 93 krasjet på et jorde og drepte de 40 passasjerene og besetningsmedlemmene.
Andre populære og viktige lokasjoner for å videreformidle grusomme historiske fakta er blant annet på dødsmarkene i Kambodsja, åstedene for folkemordet som ble utført av kommunistregimet Røde Khmer i landet fra 1975 til 1979. Mellom 1,5 og 3,3 millioner mennesker ble forfulgt, torturert, henrettet og lagt i massegraver i regimets forsøk på å utrydde alle som ikke ville underkaste seg dem. Der er flere minnesmerker og museer ved de ulike lokasjonene som besøkes av et stort antall turister hvert år.
Også turer til Tsjernobyl ansees som populært innen mørk turisme, og her kan man besøke åstedet for en av de alvorligste atomreaktor ulykkene. I 1986 eksploderte 1 av de 4 kjernereaktorene i atomkraftverket Tsjernobyl og resulterte rundt 4000 dødsfall under og i tiden etter ulykken, og med et anslått totalt dødstall på over 90.000 mennesker (ifølge Greenpeace) som følge av radioaktivt nedfall. Eksplosjonen førte til at store mengder radioaktivt støv ble sluppet ut i atmosfæren og spredd til store områder. Norge var et av landene som fikk store mengder radioaktivt nedfall, noe som ennå finnes i naturen.
Zakopane, Polen: Gravlunden hvor flere klatrere og kunstnere ligger begravet bærer preg av et kreativt miljø i landsbyen
Gravplasser, kirkegårder og museer
Å besøke gravplasser og kirkegårder hvor kjente mennesker er gravlagt eller gravplasser som er spesielt vakre er også en del av mørk turisme, og blir sett på som en veldig vanlig turist aktivitet. Gravplassen til for eksempel Elvis og Jim Morrison er hyppig besøkt og fotografert, og også gravplasser som High Gate Cemetery i London er populær grunnet sin vakre gotiske arkitektur. Jeg besøkte en gravplass i Zakopane i Polen som fremstod meget spesiell og vakker og her lå det mange berømte klatrere og kunstnere gravlagt. Gravplassen bar virkelig preg av dette rent visuelt og ble sett på som en av attraksjonene i landsbyen.
Et besøk til katakombene og dets Ossuarium i Paris er også en helt vanlig ting å gjøre for turister og i flere andre Europeiske byer finnes lignende opplevelser hvor man kan vandre blant knokler og hodeskaller i underjordiske tunneler og kamre. I Brno i Tsjekkia finner man Europas nest største Ossuarium under ST. James kirken i byen. Her antar man at restene etter over 50.000 mennesker er lagt og man kan besøke rom og tunneler bygget opp av og rundt knoklene. Normalt sett forstår folk at man oppfører seg respektfullt på en gravplass eller i et rom fylt med knokler og hodeskaller men også her forekommer det taking og publisering av selfier som kan oppfattes upassende.
Ulike museer er også en viktig del av mørk turisme og i Norge regnes blant annet Lepramuseet i Bergen, Industriarbeider museet på Rjukan og Norsk motstandsmuseum i Oslo som interessante for denne gruppen turister.
Det negative ved mørk turisme. Fra Holocaust til Yolocaust
Alle disse stedene besøkes som regel av turister som ønsker å ære, forstå og om mulig kunne forhindre lignende hendelser, men der finnes selvsagt de som ikke forstår betydningen av det stedet man besøker.
Som sagt er min oppfatning at mørk turisme, steder eller opplevelser bør være en kilde til kunnskap og innsikt, men bare i løpet av de siste få årene har fenomenet fått økt oppmerksomhet av flere grunner. Klatring på minnesmerker, knipsing og distribuering av upassende «selfier» og YouTube videoer med døde mennesker i har gjort sitt til at man har begynt å stille spørsmål ved det moralske kompasset ved denne typen turisme. Også den nye Netflix serien «Dark Tourist» har nylig satt søkelys på fenomenet.
Selvsagt oppfattes det som upassende når bilder av poserende, smilende turister blant restene etter gasskammer og masseutslettelse publiseres på sosiale medier eller når folk besøker steder som Berlins minnesmerke over Europas falne jøder under andre verdenskrig, og publiserer selfier poserende i Yoga positurer eller smilende og med tommel opp rundt eller på toppen av minnesmerkene.
Kunstneren Shahak Shapira satt fokus på dette problemet ved å ta 12 upassende selfier tatt av turister ved minnesmerket i Berlin og montere dem over bilder fra fangeleirene. Bildene var opprinnelig publisert på facebook, instagram, Tinder og Grindr og lå til offentlig skue. Det visuelle resultatet av fotomontasjene var skrekkelig og en skikkelig tankevekker for svært mange, inkludert de som hadde tatt bildene. Prosjektet ble passende kalt Yolocaust og ble omtalt i mange internasjonale medier
I Japan har det vært kontroverser rundt en tragisk lokasjon som har appellert til unge turister og andre nysgjerrige. I Aokigahara skogen har det vært et overveldende antall selvmord over de siste tiårene og myndighetene har forsøkt å forhindre nye ved å sette opp informasjonsskilt, videoovervåking etc. uten mye hell. Skogen har vært omtalt i både bøker og filmer og har hos noen fått en slags kult status. Etter at en svært populær YouTuber, Logan Paul, publiserte en video fra et besøk i skogen som blant annet viste en person hengende fra et tre, ble det store diskusjoner rundt denne typen mørk turisme og etter mye kritikk valgte han å slette videoen fra sin kanal og publisere en ny video med en uforbeholden unnskyldning.
Begge disse eksemplene viser at vi som samfunn må ta ansvar og sette ned foten når noen trår over grensene for hva som er akseptabelt selv innen sjangeren mørk turisme. Man trenger ikke å være en stor influenser for å fatte gode, moralske beslutninger på hvordan og hva man publiserer på sine egne sosiale kanaler og andre digitale platformer. Her må vi alle tenke oss grundig om.
Guidede turer som kilde til kunnskap og innsikt
Flere steder vil tilbud om guidede turer inn i ulike områder også vær en del av mørk turisme. Med Belfast Black Cab Tours kan du blant annet få en guidet taxitur i forstadsområdene av Belfast hvor høye murer også kalt «Fredsmurer» fremdeles deler lokalsamfunnet mellom de to «leirene» unionister og nasjonalister selv om den langvarige konflikten offisielt er over. De opptil 6 meter høye murene er dekorert på begge sider med politisk gatekunst og slagord og enkelte steder er det porter i murene som selv i dag holdes stengt om natten for å unngå oppblomstring av lokale konflikter. Turene gir de besøkende god informasjon om konflikten som har preget Nord Irland i 30 år og gir en verdifull innsikt i hvordan livet var under «The Troubles», som konfliktperioden kalles på Engelsk, og hvordan den preger lokalsamfunnene i dag.
Belfast, Nord-Irland: Fredsmurene eller Peace Walls i Belfast skiller fremdeles folkegruppene i forstedene
Dessverre er det noen som deltar på lignende guidede turer ikke for å få innsikt, men for å stagge sin egen nysgjerrighet. Dette gjelder blant annet guidede turer inn i lutfattige boligområder uten noen annet formål enn å titte på menneskene som bor der og ta bilder av både menneskene og forholdene uten å spørre om tillatelse eller kun for egen underholdning. Slike organiserte og uorganiserte turer rokker ved disse menneskenes verdighet og er en av de negative delene ved mørk turisme. Netflix serien «Dark Tourist» blir av enkelte også kritisert for å ikke sette mer spørsmålstegn ved det etiske ved mørk turisme. Når de viser innslag om guidede turer i Medellin som tar besøkende rundt lokasjoner relatert til narkotrafikk og samtidig glorifiserer narkotika og tiden da Pablo Escobar herjet i byen, kan dette oppfattes som direkte respektløs overfor Escobars mange ofre. Det er vel her vi bør stille spørsmålstegn om det moralske kompasset til både tilbydere og turister muligens bør justeres noe.
Kommersialisering og kapitalisering av døden og det bisarre
Noen kaller mørk turisme for en kommersialisering av døden og det grusomme og mørk turisme blir også en form for kapitalisering av dette siden det mange steder tas penger for å få tilgang til stedene. Noen tar til og med reisendes ønske om en autentisk opplevelse litt lenger enn andre og selger «virkelige» mørk turisme opplevelser i ulik grad av intensitet.
I Horsens kan man overnatte i en autentisk fengselscelle i Fængslet og ellers lære om livet innenfor murene i det tilhørende interaktive museet, mens man i Frauenwald i tidligere Øst-Tyskland kan kjøpe seg et autentisk opphold i et tidligere Stasi bunkers fengsel. Dette konseptet markedsføres som en virkelighetsopplevelse og gjestene skal etter sigende bli behandlet etter samme rutine som de opprinnelige fangene her, med morgengymnastikk, oppstilling, vasking og matlaging som en del av opplevelsen.
Horsens, Danmark: I Fængslet kan du lære om livet bak murene og overnatte i en ekte fengselscelle
Hvem er den mørke turisten?
Man trenger ikke å være en mørk turist, altså å være den typen turist som kun reiser for å oppleve disse stedene, for å være en del av den mørke turismen. Enhver som besøker disse stedene i løpet av sin reise vil bidra til at den mørke turismen eksisterer og at flere slike lokasjoner vil dukke opp som turistattraksjoner.
I motsetning til andre deler av samfunnet som omtales som «mørk» er ikke den mørke turismen nødvendigvis noe negativt. Hvordan vi oppfører oss på stedene, hva vi lærer av å oppsøke disse og hvordan vi dokumenterer og kommuniserer det til omverdenen har mye å si.
På samme måte som det å møte nye kulturer og religioner som gjest på en god måte krever en viss porsjon kultursensitivitet krever det å opptre som en god mørk turist også en stor porsjon sensitivitet, historieforståelse og empati. Det bør ikke være ren nysgjerrighet eller et ønske om å bli underholdt som er hovedmålet ved å oppsøke disse stedene, men heller et ønske om å forstå, lære, utvise respekt eller for å ære de som opplevde grusomhetene. Det aller viktigste vi kan ta med oss videre er kunnskap og innsikt for å forhindre at slike hendelser skjer i fremtiden!