Grunnen til at jeg startet med reiseblogging var å kunne dele gode reisetips og opplevelser med dere, så når trofaste lesere og støttespillere sitter inne med både skriveglede og mye kunnskap om områder jeg ikke har vært i, er det selvsagt plass til et gjesteinnlegg. May-Britt og Otto Rognvik reiser til mange ulike destinasjoner men en plass returnerer de til hvert år, Cannes på den franske rivieraen. Her er deres tips for en hyggelig dagsutflukt fra Cannes om du er i området.

Besøke Cannes under filmfestivalen?

Cote d`Azur strekker seg fra Marseille i vest til Menton i øst, like ved den Italienske grensen og landsbyen Vonmiglia. Den franske rivieraen er fantastisk fin med en blanding av store byer som Marseille og små byer som Golfe Juan, og alle har sin egen sjarm og interessante historie. Vi kjenner Cote d’ Azur ganske bra etter 13 år med utgangspunkt i Cannes, der vi er en uke hvert år.

Filmfestivalen i Cannes omgjør en ellers stille og koselig ferieby til et sted med «høy sigarføring», fine kjoler, vågale stunt og mye glamour. Et kjempestort festivalpalass er pyntet for å feire filmindustrien med arrangementer og gallaforestillinger og det er et flott syn. Bak palasset ligger de enorme båtene fortøyd, og kasinoene er åpne hele døgnet. Da vi ankom 19.mai fikk vi med oss avslutningen og fikk sett mye «fint folk» på den røde løperen. Vi var dessverre ikke invitert til de offisielle arrangementene men koste oss med direkteoverføring på en enorm storskjerm på stranden ved siden av palasset. Der ble vi også tilbudt fluktstoler, og der var heldigvis ingen dresskode må vite.

Det å feriere i Cannes i filmfestival-tiden er lite tilrådelig. Prisene er høye og byen er overfylt med filmfolk, presse og andre som elsker glamour. Ellers i året er Cannes en kjempeflott ferieby med ca 50.000 innbyggere. Her kan man slentre langs croisetten for å se på de store båtene og livet, spise på en liten restaurant i gamlebyen Suquet, handle litt i gågatene eller i de dyre merkebutikkene langs croisetten om du vil, eller trekke litt lengre opp mot togstasjonen for å gå på «samvirkelaget», Monoprix eller det store franske motehuset La Fayette. Hva mere kan en ønske seg?

En dagstur til Mougins

For å komme litt utenfor det glamorøse livet i Cannes og heller fokusere på kunst, kultur og gastronomiske opplevelser tok vi oss en dagsutflukt til Mougins. Landsbyen ligger en halvtimes busstur fra togstasjonen i Cannes. Buss nr. 600 går til tettstedet Mougins, og derfra kan du gå opp mot gamlebyen, Vieux Ville. Gamlebyen er i kategorien pittoresk, og de pittoreske gamlebyene er det mange av i Provence og Cote d`Azur. Trange små gater og smug, kunstgallerier, små butikker og kjempekoselige restauranter. Hvert år i september er det gourmetfestival her i byen og hele byen er fylt med mat og vinboder. Utenom festivaltiden er gatene som regel veldig stille og fredelig, og restaurantene er slett ikke overfylte.

Vi har to spesielle mål denne dagen: å besøke kunstneren Martin Lovers og spise lunch hos L`Amandier, som i sin tid ble drevet av en av verdens beste kokker, «chef» Roger Verge (1930-2015).

Mougins byr på massevis av flotte kunstgallerier

I sitt lille galleri sitter Martin Lovers, eller Claus-Charles Lingenbrink som er hans egentlige navn, litt gjemt bak sine runde sorte briller , ivrig malende på et nytt maleri. Han kvepper litt til da vi kommer inn og sier takk for sist. Så lyser han opp, og vet at her kommer det kunder fra Norge som i tillegg er blitt hans venner etter flere besøk. Martin snakker meget godt engelsk, i motsetning til mange andre franskmenn. Det er derfor lett å føre en samtale med ham. Hans livshistorie er ganske spesiell. Foreldrene kom fra Marocco og den lille familien bosatte seg i Paris. Kunstnerspiren Martin sang cabaret helt fra sine unge år, og ble en ivrig cabaretsanger i Paris. Da han var 24 flyttet familien til Cannes.

I Cannes hendte det som skulle stake ut resten av hans kunstnerkarriere. Martin Lovers, den gangen med kallenavnet Lulu, bodde sammen med kjæresten sin Lili. Sammen hadde de katten Lolo le chat. En stund ut i forholdet ble Lili lei og kastet Lulu ut. Alt han fikk med seg var en rød paraply og katten. Da katten like etterpå ble overkjørt og mistet livet ble han sønderknust av sorg, både for å ha mistet kjærligheten med sin elskede Lili og for å ha mistst sin kjære katt Lolo. For å få ut alle følelsene og frustrasjonen begynte han å male kjærlighetsbilder. Motivene var Lulu, Lili og Lolo og dette har blitt hans kjennemerke. Aldri kan du se ansiktene til de elskede. Den røde paraplyen og den sorte katten går igjen på alle hans bilder og han benytter utelukkene fargene sort, rødt og hvitt i bildene sine.

Da han startet å male solgte han bildene sine på torget i Cannes. Etterhvert utvidet han galleriet sitt i Villeux Ville og solgte mange bilder både direkte fra galleriet og på torget i Cannes. Nå har han utvidet virksomheten i sitt lille galleri og har utviklet både egen parmfyme og keramikk, for å nevne noe. Også salgskanalene har han utviklet, og nå for tiden går rundt halvparten av salget via nett og resten fra butikken i galleriet. Livet som kunstner er ingen latmannsjobb og han jobber hver dag fra 10-20, men tar seg fri om mandagene.

Selvsagt handler vi et av bildene hans denne gangen også, tar foto for minnenes del og «klemmer farvel» mens vi håper vi kan møtes til neste år også

Fornøyd med kunstkjøpet, og ganske sulten, rusler vi videre nedover mot restauranten L`Amadier. På veien møter vi på en kunstmaler som står ute i en trang gate. Hilser på. Han bruker en eldgammel maleteknikk som gjør at uansett hvilken vinkel du ser bildet fra «ser det på deg». Et bilde med et enkelt motiv tar rundt 300 timer å male og selv om vi likte både bildet og maleren turde vi ikke engang å spørre om prisen.

Et måltid på  restauranten L’Amadier med Bib Gourmand Michelin utmerkelse

Mougins er idag kjent for flotte gallerier, og også sine enda flottere restauranter. Vi får plass i restauranten L`Amadier og innbiller oss at vi får stambordet til den berømte kunstneren Pablo Picasso som bodde i Mougins de siste 12 årene av sitt liv. Picasso var forresten også god venn med vår egen steinkunstner Carl Nesjar, som blant annet utsmykket Regjeringskvartalet i Oslo, og sammen spiste de ofte her når Nesjar var på besøk. Det sies at hadde de litt penger, så spiste og drakk de opp det de hadde.

Vår lunsj bestod av en fin treretters meny, «Museums meny», og inklusiv en god flaske rosèvin og kaffe etter måltidet kom det totalt på ca. 1000 kroner for to personer. Helt akseptabel pris for for et velsmakende måltid på en Bib Gourmand Michelin restaurant i Mougins.

Glad til sinns spaserte vi så ned til bussen igjen og rakk akkurat å komme inn på bussen før torenværet og styrtregnet kom. Nok en fin dag på Cote d`Azur med en fin dagstur til Mougins var over, og heldigvis var torden og regn over på et par timer.