Et godt og nyttig aktivitetstips til din norgesferie er å lære mer om god og viltvoksende mat fra norsk natur. Det har de senere årene blitt mer og mer populært å samle og sanke fra naturen, både for de profesjonelle og for hobbysankeren. Sanking av mat er trendy, så hvorfor ikke gjøre norgesferien til en oppdagelsesferd i den ville smaken av Norge?

Promosamarbeid

Med fokus på ureiste og rene matopplevelser

På Opaker Gård ved Kirkenær i Innland fylke driver Kjersti og Arne med gårdsovernatting, restaurant og konferansesenter, i tillegg til juletreproduksjon og vanlig gårdsdrift, og ellers alt det medfører. De jobber hele tiden mot ett enkelt mål, at gjestene skal få ureiste og rene matopplevelser, og det å benytte ville vekster fra naturen inngår som en naturlig del av tilbudet deres. Under min #GjenoppdagNorge reise i sommer besøkte jeg gården for å lære mer om både nyttevekster og få mer innsikt i hvordan reiselivsbedrifter kan utnytte denne ressursen.

Mitt første møte med gården var da jeg ankom om kvelden etter en lang dag med aktiviteter i Oslo-området. Det var fantastisk å bli møtt av en flokk kyr med kalver på et irrgrønt beite som rautet velkommen samtidig som de kommuniserte med en flott sauer og lam som gikk på et beite like ved. Det duftet både friskt, sommerlig og landlig og lyden av ulike insekter som surret mellom engblomstene kompletterte inntrykket.

En fersk, lokal og ren smaksopplevelse

Jeg kjente sulten gnage, så etter å ha installert meg på et koselig lite rom i «Låven», et 3-etasjers gårdshus med både overnattingsrom, konferansesal, møterom, badstu og vinkjeller, ruslet jeg bort til restaurantbygningen i «Stabburet» for en litt sen middag. Restauranten holdt til i det gamle kornlageret på gården, i en koselig bygning fra 1837, derav navnet «Stabburet».

Kjersti var i full sving med middagsservering til en bedriftsgruppe som hadde holdt konferanse på gården dagene i forveien. Det var herlig å se at samfunnet igjen åpnet noe opp etter å ha vært stengt ned i flere måneder, og at folk faktisk kunne være ute sammen i godt lag, om enn med noe større distanse seg imellom enn vanlig.

Kjersti forklarte meg at dagens meny, som alltid, var basert på lokale råvarer og ville vekster. Det var derfor ingen overraskelse da jeg fikk servert en kraftig brenneslesuppe, laget på brennesle fra egen hage, og hjortestek fra dyr felt på egen gård med rotmos av lokale grønnsaker og nyplukket ugressalat med granskudd fra området.

Måltidet ble avsluttet med hjemmelaget is med bær og blomster fra gården, så alt i alt et veldig ureist, lokalt, bærekraftig og utrolig velsmakende måltid. Både duft- og smaksmessig kunne man identifisere de ulike nyansene av naturlige ingredienser, hvor ingenting forsøkte å overgå hverandre, men bare være der og kompletterte hverandre. En spennende smaksopplevelse av de sjeldne.

Nyttevekstsafari på Opaker Gård

En ting er å spise nyttevekster, en annen ting er å faktisk være med på sankingen. Etter frokost dagen etter ble jeg derfor med Kjersti på en nyttevekstsafari på gården. Vi gikk en kort tur på eiendommen for å se hva vi kunne finne for å lage en velsmakende ugresspesto av.

I veikanten langs grusveien som gikk innover i skogen viste det seg å være et eldorado av ulike planter og vekster som var ypperlig for formålet. Kjersti lot meg smake og lukte på de mange skattene hun fant, mens hun plukket små, friske blader og vekster som hun la oppi beholderen vi hadde med oss. Både engsyre, løvetannblomst og løvetannblader, brennesle, skvallerkål, natt og dag og syrin fant veien oppi, og i tillegg mange planter og blomster jeg ikke husker navnet på. I tillegg plukket vi små, lysegrønne granskudd.

Etter sanketuren returnerte vi til kjøkkenet, og alle bladene og blomstene ble skylt grundig i rennende vann og så kjørt i en blender til en nydelig ugresspesto sammen med litt olje og salt. Resultatet ble en velsmakende ugresspesto som serveres som tilbehør til ulike retter i restauranten. Nydelig for både nese, gane og øyne!

Vil du smake mer av nyttevekster på markene og i skogen? Opaker Gård er et godt utgangspunkt for både å smake og å lære mer.

På sanketur i strandkanten med Møre-to-sea

Ved Runde, langt uti havgapet på nordvestlandet, fikk jeg også en ny og vill smaksopplevelse når jeg ble med Saskia og Phil på tang- og taresanking i fjæra. Sammen driver de opplevelsesbedriften Møre-to-Sea og har spesialisert seg på tang- og taresafari, utendørs matlaging, havkajakkturer og guidede vandreturer.

Der finnes over 10.000 ulike tang- og tare typer i verden, og de fleste av disse er spiselig. De deles inn i 3 hovedtyper; røde, grønne og brune. Bare langs norskekysten har vi over 500 ulike tang- og taretyper fordelt over alle de 3 hovedkategoriene, så det er rett og slett bare til å boltre seg.

Tang og tare smaker Umami

Tang- og tare smaker Umami, det vil si den femte smakstypen vi kan identifisere etter søtt, salt, surt og bittert. Umamismaken finnes også i kjøtt og fisk, sopp, varmebehandlede tomater og andre varmebehandlede grønnsaker, fermentert mat som balsamico og soyasaus, og faktisk også i vin og øl. Det er vel derfor helt naturlig å se for seg at å benytte tang- og tare som ingrediens og smakstilsetning i matretter vil kunne komplettere smaken og forsterke umamismaken fra andre ingredienser.

I tillegg til at tang og tare er full i smak, er de også full av næringsstoffer, proteiner, vitaminer og mineraler, og er dermed et sunt tilskudd til kosten. Du kan velge å kjøpe ferdigplukkede tang-og tareprodukter, fersk eller tørket, eller å høste din egen tang og tare.

Lær om tang og tare i fjæra

På en tang- og taresafari med Møre-to-sea lærer du om de ulike tangtypene som finnes i fjæra. Man får en innføring i hvilke deler av tangen man bør høste, hvor og når, og hvordan den kan benyttes i matlaging. Det var en utrolig spennende øvelse å faktisk SE tangen som noe annet enn en brun masse i sjøen som krabbene kan gjemme seg i, men å identifisere de mange ulike artene og komme tettere på tang og tare både i form, farge og smak.

Tid for smaking

Etter å ha sanket med en del ulike typer tang var det tid for matlaging. Vi returnerte vi til brygga hvor vi hadde startet turen fra, og her skulle vi være med å tilberede middag med fangsten vår. Mens maten ble tilberedt fikk jeg også en liten smaksopplevelse med test av ulike produkter som inneholdt tørkede eller bearbeidede tangprodukter, som syltetøy, smakstilsetning på nøtter og i en frisk drikke iblandet sitron og ingefær. Her var det mange gode smaker og nye nyanser av sjø og salt kom frem.

Med remmetang og grisetangblærer på menyen

Mens jeg koste meg med smaksprøver tilberedte Saskia den varme, mens Phil laget salat og forklarte mer om ulike tang- og taretyper. Til hovedrett ble det servert kokt havspagetti, eller remmetang som den også kalles, iblandet vanlig tagliatelle og toppet med en tomatisert skreigryte. Havspagetti så faktisk ut som vanlig spagetti som er farget grønn med spinat. Smaken og teksturen var noe lignende også, bortsett fra at det hadde en noe saltere og smaksrik fremtoning. Havspagetti kan kjøpes både som fersk og tørket om du ikke velger å sanke den selv. Som tilbehør ble det servert en grønn salat med ferske grisetangblærer på toppen. Grisetangblærene hadde noe samme tekstur og smak som kapers, så om du liker det, liker du garantert også grisetang!

For deg som ønsker å lære mer og finne inspirasjon og kunnskap om ville vekster i sjøen anbefales en tur i fjæra med Møre-to-sea.