Dubai er den mest vestlige innfallsporten til de arabiske landene og arabisk kultur i midtøsten. De mange innvandrerne som arbeider i Dubai setter sitt preg på både bybildet og hvordan samfunnet fungerer, så for å forstå litt mer av den tradisjonelle arabiske kulturen, tok vi oss en tur til Al Bastakiya og Sjeik Mohammeds senter for kulturforståelse (Sheikh Mohammed Center for Cultural Understanding)
Er du på tur i Dubai er det vel verdt tiden å ta en tur innom senteret for kulturutveksling. Vi var med på en tradisjonell lunsj-seanse på senteret og fikk en arabisk kulturleksjon gjennom å lære og oppleve ulike skikker og tradisjoner. Ønsker du å delta bør du imidlertid sjekke hvilke dager de har åpent for ulike arrangementer, og booke på forhånd, da de har stor pågang og kun har åpne arrangementer noen av dagene i uken. (Link over)
Les også: Dubai for første gang – dette må du ikke gå glipp av
 |
| Den åpne gårdsplassen hvor måltidene og andre sosiale sammenkomster blir inntatt |
Som gjest på senteret blir du behandlet som en gjest hjemme hos en arabisk familie, og man må forholde seg til de reglene som vanligvis ble overholdt i en tradisjonell arabisk husholdning. Etter å ha plassert skoene våre i en hylle ble vi vist til en åpen plass midt i huset hvor familien tradisjonelt samlet seg om måltider og andre sosiale sammenkomster. Gulvet var dekket av et stort teppe og der var store puter til å sitte på rundt hele plassen. Over plassen var det en duk som fungerte som beskyttelse. (Dette er en moderne tilpasning, da det tradisjonelt var sandgulv og plassene var uten tak)
Før lunsjen ble servert, fikk vi arabisk kaffe og dadler. Kaffen var trukket på lysbrente arabica-bønner og smakstilsatt med kardemomme og safran. Den var forholdsvis lys i fargen og veldig mild i smaken. Etter tradisjonen skulle kaffen serveres av det yngste mannlige medlemmet i familien i små, hankeløse porselenskopper. Det ble ansett som uhøflig å snakke med kaffeservereren, da det var skikk at alle skulle se på den som til enhver tid snakket i gruppen. Man hadde derfor små tegn man måtte signalisere med hvorvidt man ønsket mer kaffe eller om man var forsynt. Koppene ble kun fylt halvveis opp for at man ikke skulle brenne seg på fingrene på koppen, og for at kaffen hele tiden skulle være fersk og varm. Det ble derfor servert kaffe i flere omganger mens praten gikk rundt gårdsplassen.
 |
| Maten ble servert på store fat plassert i midten av gårdsplassen |
Lunsjen ble servert på store fat plassert i midten av gårdsplassen. Her var det krydret kylling og ris, salat og to ulike gryteretter, en vegetar og en med kjøtt. Til dessert var det noen smultringaktige, runde kuler servert med daddelsirup. Alt smakte helt fortreffelig! Vi lærte at ved slik servering var det ikke noen bestemt køordning, og at det var akseptert å knuffe og dytte seg frem til fatene for å forsyne seg. I tidligere tider var dette en av metodene man kunne treffe sin tilkommende på, altså en akseptert måte å flørte på for de unge, ugifte.
Er man gjest hos en arabisk familie og blir bedt på mat, kan det være man opplever at verten setter fram maten, for så å forsvinne ut av rommet når du spiser. Alternativt vil du kunne oppleve at verten kun spiser veldig lite når gjestene spiser, for så å forsyne seg når gjesten er mett. Begge deler er for å tilby gjesten de beste stykkene. Som alltid under et arabisk måltid var det, også under vår lunsj, veldig mye mat, og etter at alle var ferdige med å spise, ble det satt frem bokser så man kunne ta med seg litt av overskuddsmaten til kvelden.
 |
| Mer mat! Helt til høyre ligger den herlige desserten |
Etter den herlige lunsjen var der en påfølgende diskusjons- og spørsmålstid hvor vi fikk masse spennende informasjon om Arabisk og Emiratisk kultur, regler for påkledning etc. Masse ny og nyttig informasjon som tar knekken på mange fordommer og antagelser når man besøker Dubai.
I god arabisk tradisjon ble besøket avsluttet med at det ble tent røkelse i rommet. Tradisjonelt ble dette gjort når vertene mente besøket hadde vart lenge nok. Det å tenne røkelse var en diskret, men effektiv, måte å signalisere dette til gjestene, og det ble ikke ansett som en uhøflig måte å kommunisere at man var ferdig med å være sosiale på. Skikken med å tenne røkelse er ikke lenger så levende, da mange ofte benytter røkelse kun for den gode lukten sin del.
Under finner du en liten videosnutt fra lunsjen. Enjoy!
