Eirini Plomariou – organisk olivenolje med smak av Lesvos
Etter mange år som reiseskribent har jeg erfart at de gode reisehistoriene og fortellingene ofte oppstår gjennom helt uplanlagte hendelser. En tilfeldig samtale med mennesker man treffer langs reisen kan føre til spennende møter og dypere innsikt i lokal kultur, levemåte og dagligliv. Et viktig element ved å være reiseskribent er derfor å være åpen for innspill og gripe muligheter når de byr seg. Det å være nysgjerrig, imøtekommende og kunnskapshungrig kan åpne mange nye dører. Det var på denne måten jeg kom i kontakt med Myrta som driver Eirini Plomariou, en liten organisk olivenoljefabrikk like utenfor Plomari på Lesvos.
Et tilfeldig møte på en kunstutstilling i Plomari
Jeg møtte Myrta helt tilfeldig på en kunstutstilling i Plomari sentrum. I løpet av praten vi innledet fortalte hun meg at hun produserte olivenolje og da hun hørte at jeg var reiseskribent med en svakhet for mat og matkultur tilbød hun meg å komme på besøk til henne for å titte på olivenlunden og den lille olivenoljefabrikken hun drev sammen med mannen sin Nikos. Jeg takket selvfølgelig ja til invitasjonen og avtalte møtested og tid med Myrta for dagen etter.
Se også vår Reisegude til Lesvos med forslag til reiserute og aktiviteter
En olivenlund med utsikt
Vi hadde møtested i sentrum av Plomari og hun ledet an med bilen sin oppover svingete, smale veier, utenfor bebyggelse og opp i kulturlandskapet formet over generasjoner. Olivenlunden og fabrikken lå vakkert og høyt til i en skråning med utsikt over sjøen og bølgende landområder med spredd beplantning og flere felt formet for å dyrke blant annet oliven. Området hun disponerte var vanskelig tilgjengelig for maskiner, og oliventrærene stod plantet i tilrettelagte små terrasser og nivåer konstruert i terrenget. Myrta forklarte meg at de drev sin produksjon etter økologisk modell og tilpasset området de lå i, og at hun utnyttet alt det naturen kunne by på for å få best mulig smak og kvalitet på sin olivenolje.
Eksklusiv småskala produsent av organisk Extra Virgin olivenolje
Jeg fikk først en kort omvisning i produksjonslokalet hvor hun viste meg prosessen olivenene gikk gjennom etter at de var høstet. På veggene hang utmerkelser, gullmedaljer og priser hun hadde fått for olivenoljen sin, både for den høye kvaliteten på oljen og den rike og sammensatte smaken. Hun forklarte at alt de gjorde på olivenlunden hadde bakgrunn i å forbedre og finjustere smaken på olivenoljen, og at de også var veldig fokusert på helse- og miljøgevinsten ved å produsere organisk olivenolje.
Myrta og Nicos jobbet opprinnelig som lærere og hadde ingen utstrakt erfaring med olivendyrking før skiftende tider gjorde at de startet å se seg om etter et nytt levebrød. Valget falt ned på olivenolje produksjon og i dag produserer de Eirini Olivenolje i familiebedriften. Produksjonen er foreløpig såpass eksklusiv at olivenoljen kun selges direkte fra dem, i noen lokale butikker i Plomari og på flyplassen. Oljen sendes også rundtom i verden for å bli bedømt og vurdert, og har som nevnt ført til utallige utmerkelser og priser.
Olivenlund bygget inn bratt terreng
For å forklare noe av bakgrunnen for suksessen tok Myrta meg med på en omvisning i olivenlunden. I forhold til andre olivenlunder jeg har besøkt fremstod denne som veldig annerledes. Terrenget var bratt og bølgete og der gikk smale, bratte grusveier rundt imellom oliventrærne. Trærne i de bratteste områdene hadde en oppbygget ramme rundt seg konstruert som en liten steinmur og de øvrige trærne var organisert i terrasser eller klamret seg fast i skråningene bortover bakkene. Rundtom på kanter og ellers åpne, små områder fantes massevis av store, lokale urter og hele området duftet som en eneste stor urtehage.
Hester, bier og urter som medhjelpere
På grunn av terrengets utforming og områdets størrelse ville det ha kostet en formue å leie inn arbeidere til å luke og holde ugresset borte, og med masse ugress rundt trærene vil det ikke være nok næring til å dyrke gode oliven. Myrta hadde derfor hestene sine beitende rundt i olivenlunden for å holde ugresset borte og samtidig bidra med litt gjødsel til trærene. Sauer og geiter ville spist alt de kom over og ødelegge smaksbalansen Myrta er ute etter i sin olivenolje, forklarte hun. Hestene spiser kun ugresset og lar urter, trær og andre nyttevekster være i fred.
Dette valget har en viktig faktor i den rike og gode smaken det ferdige produktet får. Rundtom på området har hun nemlig gjort plass for et stort utvalg ville urter som, ved hjelp av alle biene hun har like ved produksjonslokalet, vokser seg store og fyldige og samtidig hjelper til med å sette den riktige smaken til olivenoljen. Det er ikke vanskelig å forestille seg at duften som omfavner hele olivenlunden vil sette sitt preg på de ferdige olivenene ettersom hele området duftet herlig av urter.
Nøye oppfølging og skånsom olivenplukking
Det å drive med profesjonell olivenoljeproduksjon er absolutt ingen latmannsjobb. Oliventrærene må sjekkes og kontrolleres hver dag både for å se at de ikke får sykdommer, påse at de har nok vann og at forholdene ellers er optimale for hvert enkelt tre. Spesielt når det nærmer seg innhøsting gjelder det å være vàr på alle tegn og skifte i vær og vind.
For å få den helt rette smaken må olivenene høstes ved akkurat riktig tidspunkt. Myrta høster derfor oliven på den mest skånsomme metoden og kanskje ikke slik du gjerne har sett på film som ofte er ved å slå trepinner mot grenenen slik at olivenene faller ned i et nett som er spredd ut på bakken. Myrta forklarte meg at oliventrær ikke er bladfellende, så all skade som gjøres på treet det ene året vil følge gjennom årene som kommer. For en skånsommere behandling av både grener, blader og oliven velger Myrta derfor å benytte en liten kammemaskin som skånsomt kammer og vibrerer olivenene av grenene og ned i nettet uten å skade dem.
Timing betyr alt for kvaliteten og smaken
For å få best mulig kvalitet og høyest konsentrasjon av anitioksidanter høster Myrta olivenene like før de er helt moden. Hun benytter kun oliven som faller ned i nettet under innhøstingen, og lar all oliven som faller ned på bakken før, under eller etter innhøsting tilhøre fuglene og dyrene i området. Etter innhøsting transporteres olivenene direkte til produksjonslokalet som ligger like ved olivenlunden og her presses de nesten umiddelbart. Etter en klargjøringsprosess tappes oljen på flasker før den kan selges fra fabrikken og sendes ut til noen få utsalg på Lesvos.
Myrta er overbevist om at det er måten de produserer oljen på, alt fra jordsmonnet og sammensetningen av urter på bakkene, naturlig ugressplukking og gjødsel fra hestene, nitidig kontroll og omsorg til skånsom høsting og pressing og fokuset på økologisk drift som er årsaken til suksessen. Uavhengige målinger viser at oljen hennes har en av de høyeste målte konsentrasjonene av antioksidanter og andre svært så helsegunstige stoffer i seg, så hun ser også oljen som et helsekosttilskudd som kan bidra til en sunnere livsstil og kosthold for kundene.
Olivenoljesmaking må til
Man kan jo selvsagt ikke ha omvisning hos en olivenoljeprodusent uten å smake på oljen, og Myrta dekket derfor på til en liten smaking på gårdsplassen utenfor produksjonslokalet. Hun fortalte at her arrangerte de ulike smakinger og events for både lokalbefolkningen og besøkende og at det var en veldig kjekk måte å få vist frem olivenoljen på en god måte.
Å smake på olivenolje på riktig måte er en kunst og Myrta viste meg hvordan man skulle gjøre det for å frigi alle de gode smakene og duftene. Først av alt: for å få en optimal olivenoljesmaking bør man ikke bære sterke parfymer eller oppholde seg i et rom med sterke dufter. Utendørs smaking er å foretrekke og der dette ikke er mulig bør rommet ikke ha andre sterke lukter.
Oljen må bearbeides og smaksløkene forberedes før smakingen
Olivenoljesmaking foregår fra små snapsglass og først varmer man opp oljen ved hjelp av kroppsvarmen. Det er viktig å holde en hånd over glasset og en hånd under og rundt glasset mens man forsiktig roterer det og varmer opp oljen. På denne måten frigis duftene fra oljen uten at de forsvinner ut i luften. Før man smaker på oljen skal alle de frigitte duftene tas inn, og dette gjør man ved å forsiktig lage en liten åpning for nesen mellom hånden og glasset og snuser inn alle de gode luktene. Duftene forbereder smaksløkene på det som skal komme og beriker smaksopplevelsen.
Kribling i halsen er et godt tegn på høy kvalitet
Neste trinn er å smake på hele smakssammensetningen av olivenoljen. Dette gjøres best gjennom å ta en slurk olje i munnen og fordele den utover i hele munnhulen før du svelger ned. Riktig god olivenolje med høy kvalitet skal ha en pepperaktig ettersmak, krible litt i halsen og få deg til å kremte eller hoste. Ofte skjer ikke dette før etter munnfull nr. 2, så om du ikke kjenner det med en gang er det bare smaken som ikke har utviklet seg i hele munnen din ennå. Prøv en slurk til og du vil garantert kjenne kriblingen mer enn ved første smak. Opplever du ikke dette er det ikke sikkert det er så høy kvalitet på oljen du har kjøpt.
En smak av lesvos – Olivenoljen i daglig bruk
Myrta lager kun Extra Virgin Olivenolje og denne brukes som den er som et smakstilskudd over ferdige retter, salater, på brød eller til å lagre lokal ost i. Extra Virgin Olivenolje tåler dårlig høye temperaturer og skal derfor ikke benyttes til steking. For å få smake oljen også slik den gjerne benyttes i det daglige fant Myrna frem både tørkede brødskorper, friske urter og den lokale osten Ladotyri som var langtidslagret i Myrnas olivenolje. Oljen gjør slik at osten modnes og blir rikere og kraftigere i smaken, men samtidig beholder friskheten. Oppbevarer man Ladotyri i olje kan man enkelt kutte av en bit som man benytter og putte resten oppi igjen, og den holder seg like godt i lang tid. Til skorpene heller man oljen rett og slett over sprø brødbitene, topper med salt og friske urter, og nyter. Brødskorpene inntas gjerne som en enkel frokost eller kveldssnacks men også som tilbehør til andre retter.
Smaking av oljen bar var en spennende smaksopplevelse men Myrtas Eirini olivenolje kom virkelig til sin rett i kombinasjon med den lokale osten, brødskorpene og de friske urtene. Da jeg forlot gården var jeg utrolig takknemlig for både omvisningen, smakingen og ikke minst for å få med meg en smak av Lesvos hjem.
Vil du besøke Myrtas olivenoljefabrikk når du er på Lesvos? Du finner kontaktinformasjon her på nettsiden til Eirini Plomariou
Fakta om gresk olivenoljeproduksjon
Hellas er verdens tredje største produsent av olivenolje og vier 60% av landbruksarealet til olivenproduksjon. De er verdens største produsent av svart oliven og kan vise til flere olivenvarianter enn noe annet land. Landet har ca. 132 millioner oliventrær og produserer årlig omtrent 350.000 tonn olivenolje, hvorav 82% er extra virgin olivenolje. Omtrent halvparten av olivenoljen eksporteres til hovedsaklig EU land, med Italia som det største importlandet med rundt 75% av den mengden som eksporteres.
(Kilde fakta om olivenoljeproduksjon: Wikipedia)
