Det store høsttrekket

by | Adventure, Naturopplevelser

Det store høsttrekket

Trekkfuglenes ankomst om våren gleder mange. De er flygende indikatorer på at det går mot varmere tider, og mange noterer flittig sine observasjoner av årets første vipe og linerle, eller hvilken dato man først hører gjøkens ko-ko.

Etter endt hekkesesong i nord, skal trekkfuglene tilbake, og datoen for den siste observasjonen av de samme fuglene er det ikke like mange som har kontroll over. Trekket pågår både dag og natt, og det er store antall fugl i bevegelse som skal fra et sted til et annet.

Av Jonas Langbråten

Låvesvalene samler seg før avreise mot sør. De skal kanskje så langt som til Sør-Afrika. (foto: Jonas Langbråten)

SPONSET SAMARBEID

Lista fuglestasjon registrerer trekkfuglene

Ved Lista fyr, ytterst på Listahalvøya i Farsund kommune, er fugletrekket svært visuelt. Beliggenheten som et ytterpunkt helt sørvest i Norge gjør denne lokaliteten til et knutepunkt for trekkfugler fra flere verdenshjørner, og fra Gunnarshaugen ved fyrtårnet har man god oversikt over fuglenes bevegelser. Det er ikke uten grunn at Lista fuglestasjon er lokalisert akkurat her. Her blir fuglene registrert en etter en, enten de er på direkte trekk forbi fyrstasjonen, eller tar seg en hvil et sted i Listas våtmarkssystem.

Vadefugles høsttrekk pågår fra midtsommer til langt ut på høsten. (foto: Jonas Langbråten)

Gode sjanser for å oppleve fugletrekk ved Lista Fyr

Nesten uansett når på året man besøker Lista fyr, er det gode sjanser for at man vil kunne oppleve en form for fugletrekk. Fuglenes forflytninger pågår nemlig over en lang periode. Når man står rundt sankthansbålet i slutten av juni, er det de færreste som tenker på høst. Likevel kan høsttrekket allerede på dette tidspunktet være i gang, med vadefugler som allerede har gjort sitt med å spre sine gener videre her i nord.

Kanskje var det mye snø i fjellet akkurat i år, eller kanskje var det andre omstendigheter som forhindret dem i å gjennomføre hekking, slik at returen sørover startet på et tidligere tidspunkt? Vadefugler er langtlevende fugler, som gjerne heller tar sjansen på at neste år blir bedre, i stedet for å gjøre et nytt forsøk under suboptimale forhold. Det er nesten slik at noen av de aller siste trekkfuglene som ankommer om våren, møter de første høsttrekkerne på sin ferd mot sør.

Brushaner raster ved Listas våtmarker under høsttrekket. (foto: Jonas Langbråten) 

Noen arter trekker fra pol til pol hvert år

Fugletrekket har fascinert mennesker i lang tid. Det er umulig å ikke la seg imponere av hva fuglene er kapable til. Rødnebbterna trekker hvert år fra pol til pol, og opplever dermed flere timer med dagslys enn noen annen art.

En ung sandløper som springer på Listastrendene i slutten av august, har hakket seg ut av et egg på den arktiske tundraen et par måneder tidligere. Foreldrene startet den lange ferden mot Afrikas kyst først, og ungdommen finner veien på egenhånd noen uker senere. Når ungfuglene tar seg en velfortjent rast på en sandstrand på Sørlandet, er det kanskje aller første gang de stifter bekjentskap med mennesker.

Unge sandløpere på Listastrendene. Kanskje er fotografen det første menneske de ser på nært hold. (foto: Jonas Langbråten) 

Stæren flyr i flokk for å beskytte seg

Ulike fugler benytter seg av ulike teknikker for å komme helskinnet frem. Stæren er sosial, og danner flokker på tusenvis av individer. Den sorte skyen som består av mengder av stær, beveger seg som en enorm kjempe som skifter retning i løpet av et blunk. Hvordan mange tusen individer klarer å reagere synkront i løpet av en brøkdel av det sekund er en gåte, men det er med på å gi beskyttelse mot rovfuglangrep.

I flokk føler stæren seg trygg. (foto: Jonas Langbråten)

Å fly i plog sparer energi

Når stærskyen har passert, får vi kanskje øye på en annen spennende formasjon oppe på himmelen. Gåseflokkene som flyr i en plog, peker ut veien mot sør. Ved å fly i en slik formasjon, hvor individene i flokken rullerer på å lede an, minsker man luftmotstanden slik at man sparer energi. Hver kalori og hvert gram med fett teller, og fuglene vil ikke bruke mer energi enn nødvendig for å klare den lange og strabasiøse reisen til sin overvintringsplass.

Grågåsflokken flyr i plog, og peker mot sør over Lista fyr. (foto: Jonas Langbråten)

Nok mat er essensielt for det store høsttrekket

Det er nettopp fettreservene som fungerer som drivstofftank for fuglene, og for å klare lange reiser til tropiske strøk må denne tanke fylles opp. Når man treffer på store flokker med ender, vadefugler, stær eller piplerker i en liken vik langs kysten, er det en grunn til at de har landet akkurat her. Det er mat som er stikkordet, og en grunn bukt med tarevoller kan være et utsøkt matfat.

Dessverre har mange slike matfat blitt ødelagt av menneskelig påvirkning. Næringsrike områder bygges ned, og menneskelige aktiviteter kommer tettere på. Dette går utover matroen, og hviletiden til fuglene som allerede har lagt bak seg en utrolig reise. Og på samme måte som om vår egen nærbutikk eller favorittrestaurant plutselig hadde stengt dørene, er det heller ikke lett for våre flygende venner å uten videre finne nye kolonialer eller middagsbufféer.

En flokk med kvinender trekker mot sør forbi Lista (foto: Jonas Langbråten) 

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie som presenterer årets premier og premiesponsorer i Julekalender 2021. 

Annonse

@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9hdXRob3JfYmlvIiwic2V0dGluZ3MiOnsiYmVmb3JlIjoiIiwiYWZ0ZXIiOiIifX0=@