En stor del av Narviks fascinerende historie kretser rundt området Rombaksbotn. I dette noe avsidesliggende område ble det på slutten av 1800-tallet anlagt en «pop-up by» hvor anleggsarbeiderne, Rallarene, holdt til under byggingen av Ofotbanen.

Rombaksbotn og byggingen av Ofotbanen

Rombaksbotn ligger innerst i fjordarmen Rombaken, ca. 20 km fra Narvik Sentrum. Stedet i dag er et flott naturområde perfekt for vandring og rekreasjon, men på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det et yrende liv i dalen. I det lille samfunnet som ble etablert bodde det på det meste ca. 500 fastboende hovedsakelig bestående av Rallarene.

Byggingen av Ofotbanen var et stort og ambisiøst prosjekt, og skulle sikre isfri tilkomst året rundt for å frakte jernmalm fra Sverige ut i den store verden. Konsesjonen til bygging ble gitt i 1883 med klare føringer for både sporbredde og konstruksjon etter militære utredninger. Bekymringen gikk på om Russland ville se en mulighet til å benytte toglinjen som operasjons- og forsyningslinje for å okkupere Nord-Norge, som den gang hadde hverken militær infrastruktur av betydning, og det var heller ikke verneplikt i landsdelen. I konsesjonen ble det derfor presisert at banen måtte klargjøres for hurtig ødeleggelse og ha en annen sporvidde enn den Russiske og Finske.

I 1883 ble byggingen igangsatt av Swedish & Norwegian Railway Company, men disse gikk konkurs i 1889, og byggingen stanset. Etter 9 år med stillstand i byggearbeidene ble det i 1898 igjen fart i planene, og byggingen ble gjenopptatt for fullt. Ofotbanen ble åpnet for trafikk 15. november 1902, men ble ikke offisielt åpnet før et halvt år etterpå da ingen øvrighetspersoner hadde lyst å reise til Narvikområdet under mørketiden.

Livet i Rombaksbotn

Som nevnt hadde Rombaksbotn på det meste ca. 500 fastboende, hovedsakelig bestående av Rallarene. Her fantes også butikker, postkontor, hoteller og serveringssteder, politi med egen arrest, skole, små gårdsbruk med beiteområder og jord hvor det ble dyrket mat for eget bruk. Det var med andre ord et levende lokalsamfunn i området.

Rallarene bodde ofte i arbeidslag under enkle brakkeforhold, og for hvert arbeidslag var det som regel en kvinne som styrte husholdningen mens mennene jobbet. Noen av kvinnene var koner av arbeidslederne og styrte husholdningen for arbeidslaget i tillegg til å ta seg av egne barn. I andre arbeidslag var det innleide rallarkokker som hadde ansvar for koking, vasking og anskaffelse av brensel og vann. Det ryktes også at i noen av arbeidslagene fungerte rallarkokken i tillegg som «gledespike» for Rallarene.

En av de mest kjente rallarkokkene fra Rombaksbotn var en kvinne som gikk under tilnavnet Svarta Bjørn. Der finnes mange ulike og motstridende fortellinger om Svarta Bjørn sitt liv og virke, men figuren har fått legendestatus i Narvik og benyttes i dag også som et referansepunkt for en sterk, uredd og modig kvinne. Årlig deles det ut en Svarta Bjørn-pris i Narvik som fremhever kvinner som har gjort en ekstraordinær innsats innen arbeidslivet eller kultursektoren. Utdelingen er en del av Vinterfestuka, en festival i Narvik som hyller Rallarene og historien rundt byggingen av Ofotbanen.

Det å jobbe som Rallar innebar stadig flytting fra anleggs sted til anleggs sted og hardt fysisk arbeid. Den flyktige livsstilen i et svært så mannsdominert miljø førte til at det ble etablert en egen kultur med bl.a. rallarviser og en egen karakteristisk klesstil med blant annet busseruller, vester, filthatter og halstørklær. Under Vinterfestuka, som er som en folkefest i Narvik, stiller mennene som oftest opp i spesiallagete Rallarkostymer, mens damene bærer karakteristiske og flotte kjoler i 1900-talls stil.

Planlegger du en reise til Narvik? Sjekk ut spennende overnatting og flotte hoteller her

Rallarveien

Fra bosetningen i Rombaksbotn ble det anlagt en anleggsvei som ble benyttet til å transportere materiell og personell til jernbanetraseen under byggingen. I dag er denne kjent som Rallarveien og benyttes som tursti i området. Rallarveien strekker seg hele 50 kilometer langs banen, med 15,5 kilometer på norsk side av grensen.

Første del av Rallarveien fra Rombaksbotn går i forholdsvis flatt terreng innover dalen og følger Rombakselva. Etter hvert begynner man på oppstigning langs smale stier som klorer seg fast i fjellsidene innover og oppover. Veien går videre oppover mot et fjellplatå mot Bjørnfjell og Riksgränsen hvor den krysser videre over til Tornehamn i Sverige. Følger du ruten mot Bjørnfjell og grensen til Sverige kan du altså gå Norge på tvers over en distanse på ca. 15,5 kilometer.

Rallarveien har også en sidegren som går fra Hunndalsfossen og opp til Katterat Stasjon på Ofotbanen. Denne ruten er ca. 6,5 kilometer fra Rombaksbotn og opp til stasjonen, og er perfekt for dem som ønsker en litt kortere vandrerute kombinert med kulturhistorisk opplevelse i vakker natur.

Langs Rallarveien kan du, i tillegg til å være tett på fantastisk natur, se rester etter bosetningen i dalen. Det er stort sett ruiner og rester av grunnmurene som står igjen, men også noen små murbygninger som ble brukt til å oppbevare sprengstoff og lignende er bevart. De kulturhistoriske minnesmerkene er skiltet på både norsk og engelsk langs ruten, slik at det er enkelt for besøkende å lære mer om Rallarkulturen som en gang fantes her.

Å vandre på Rallarveien

For å gå Rallarveien kreves det tilkomst med både tog og båt. Det er mest vanlig å starte turen ved enten Katterat eller Bjørnfjell, som er de stoppestedene langs Ofotbanen med direkte tilgang til Rallarveien. Du kan enten bestille en rundtur som inkluderer både togreise til Katterat og båttransport tilbake til Narvik med Norwaysbest_,  eller bestille en rundtur inklusiv togreise, lokalkjent guide på vandreturen fra Katterat til Rombaksbotn og båttransport tilbake til Narvik med det lokale selskapet Narvik Mountain Lodge. Sesong for rundturene er fra mai til oktober.

Hvert år arrangeres det også en Svarta Bjørn-marsj med folkefest i Rombaksbotn i regi av Vinterfestuka. Arrangementet avholdes som regel siste helg i juni, og man kan velge to ulike traseer for å delta. Turen går enten fra Bjørnfjell eller Katterat, og der er lagt opp til både musikk, VM i malmklumpstøting, tautrekking og ulike salgsboder med mat og drikke i målområdet. Retur til Narvik med båt og buss etter arrangementet er ferdig.

Ta Arctic Train på Ofotbanen

Uavhengig av hvilket selskap du velger for din vandring på Rallarveien så starter reisen med togturen Arctic Train fra Narvik stasjon. Togstrekningen passerer gjennom vakkert arktisk landskap med fossefall, fjorder, bratte fjellsider og høyfjell på menyen, og selve toglinjen klamrer seg fast skråningene oppover dalen. Med Arctic Train får du en tilrettelagt togtur med flere lengre stopp hvor man kan gå ut og fotografere eller bare nyte utsikten på utvalgte stasjoner. Dette er også en fin måte å oppleve historien rundt Rombaksbotn på uten å vandre på Rallarveien. Billetter kan du kjøpe på Narvik stasjon, om bord på toget eller på nett: arctictrain.com.

Vil du få mer inngående informasjon om både byggingen, banen og annen historisk informasjon underveis på togturen kan du også laste ned appen Voice of Norway.
I motsetning til andre spektakulære togreiser i Norge, er Ofotbanen en svært trafikkert bane for godstrafikk. Jernmalm fra Kiruna og Gällivare i Sverige fraktes til Narviks isfrie havn for eksport, og godstogene går 24 timer i døgnet, hele året. Lyden av malmtogene er på mange måter lyden av Narvik.

Hvert år fraktes rundt 23 millioner tonn jernmalm på skinnene, og selv om noen få deler av ruten er lagt om grunnet sikkerhet, går størstedelen av transporten på den opprinnelige traseen som Rallarene bygget.

Et av unntakene er traseen over Norddalsbrua, en jernbanebro som opprinnelig ble konstruert for å kunne sprenges om fiendtlige styrker skulle invadere Norge. Under Tysklands invasjon av Norge i 1940 ble det gjort et forsøk på å sprenge den, men forsøket ble ikke vellykket, og gav bare mindre skader som Tyskerne enkelt reparerte. Norddalsbrua var i daglig bruk helt frem til 1988, og er nå bevart som et fint stykke industriarkitektur i landskapet.

Hva skjedde med samfunnet i Rombaksbotn?

Både når man ser Rombaksbotn fra Ofotbanen og når man går langs Rallarveien er det vanskelig å forestille seg at det en gang var et levende lokalsamfunn her. Naturen har tatt tilbake det aller meste, og bortsett fra selve veien som slynger seg oppigjennom dalen og noen få ruiner, er det lite spor igjen etter bosetningen.

Etter at Ofotbanen åpnet i 1902/03 var det ikke lenger grunnlag for å opprettholde bosetning i Rombaksbotn. Arbeidet var ferdig, og nye prosjekter ventet de mange Rallarene som holdt til her. Mange flyttet dermed videre til nye anleggsområder mens andre flyttet til Narvik og andre byer og bygder i området.

Husene som en gang stod i området, har blitt borte av ulike årsaker. Noen ble demontert og flyttet til Narvik og omkringliggende områder når byggeperioden var ferdig. Andre hus ble tatt av ras og flom som herjet området, mens noen gikk tapt i brann.

Lær mer om livet i Rombaksbotn når du besøker Narvik

Hos Narvik Museum Nord kan du bli kjent med historien om Narvik og jernmalmen, om rallaren og livet i “pop-up” byen i Rombaksbotn og den spektakulære byggingen av Ofotbanen. Du kan også få med deg en utstilling med fotografier som viser hvordan Narvik har forandret seg gjennom mer enn 100 år som by. Vel verdt et besøk for de historieinteresserte!

For å få en idé om hvordan byen i Rombaksbotn så ut kan du ta et besøk til modellen som er satt opp inne på Narvik Stasjon. Her finner du en flott og detaljert miniatyrby som viser husene og bosetningen og området i Rombaksbotn, slik det så ut når samfunnet var på sitt mest befolkede.

Reisen til Narvik ble foretatt som et markedsføringssamarbeid for Visit Nord-Norge og Visit Narvik  for å fremheve Narviks spennende historie og mange aktivitetsmuligheter. Alle betraktninger og meninger er som alltid helt og holdent mine egne.